Amming ikke så sunt som vi tror

Gikk ammingen skeis? Dårlig samvittighet? Slapp av, forskere mener at morsmelka er ikke så viktig likevel, verken for din eller for barnets helse. 

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Forskere på NTNU har avslørt at sammenhengen mellom amming og sunne barn ikke er så bunnsolid som alle har trodd.

Jo da: Barn som ammes, er ørlite grann sunnere. Men det er ikke melka som gjør forskjellen. Det hele avgjøres nemlig før babyen er født.

At mor kan amme lenge og mye, er bare et bevis på at babyen allerede har hatt et optimalt liv inne i magen.

Hormoner avgjør

Forskere ved NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin har nylig funnet en sammenheng mellom nivået av mannlige kjønnshormoner (androgener) hos den gravide og graden av amming etter fødselen.

– Gravide som har høyere nivå av androgener, ammer mindre, forteller professor Sven M. Carlsen.

– Trolig er dette en direkte effekt av at hormonene rett og slett begrenser ammeevnen, ved at selve melkeproduksjonen i brystene reduseres.

For eksempel finnes det en klar sammenheng mellom testosteron og ammeevne. Fram til omkring 1980, da det kom nye medikamenter, ble testosteron brukt nettopp for å stanse melkeproduksjon i de tilfellene det var ønskelig.

– Dette var noe av bakgrunnen for at vi ønsket å undersøke nærmere om de effektene som tilskrives morsmelka, egentlig bør tilskrives hormonelle forhold hos den gravide, sier Carlsen.

Står ikke på viljen

Carlsen og kollegaer har i en årrekke forsket på sammenhengene mellom hvordan fosteret har det i livmoren, og konsekvensene for barnet. De har blant annet sett på sammenhengen mellom testosteronnivå og forskjellige risikofaktorer som antas å påvirke ammingen.

Både røykere, overvektige, og kvinner med hormonforstyrrelsen polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) ammer mindre enn sine medsøstre. Alle disse har høyere nivå av testosteron i kroppen når de er gravide.

Det er også slik at jo eldre kvinner er, jo mer ammer de.

Alle disse sammenhengene kan forklares med nivå av testosteron, mener forskeren.

– Det står altså ikke på viljen til å amme. De som har hatt mer testosteron under svangerskapet, har rett og slett hatt ammehemmende stoffer i kroppen. Og da er det klart at melka ikke flyter like lett.

Morkaka avgjør

"Professor Sven M. Carlsen, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU (Foto: NTNU)"
"Professor Sven M. Carlsen, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU (Foto: NTNU)"

Forskeren mener at årsakene til barnas helseutgangspunkt er å finne i morkaka, og ikke i morsmelka.

– Det er slik at nesten inaktive hormoner fra fosteret omdannes til testosteron og deretter til østrogen i morkaka hvis prosessen går slik den skal. Dette er en energikrevende prosess.

- Hvis morkaka ikke har nok energi, vil en del av testosteronet som skulle blitt til østrogen, faktisk ikke bli omdannet. Dette testosteronet flyter i noen grad både til mor og barn, og påvirker trolig begges helse.

For mor betyr dette svakere utvikling av kjertelvevet i brystene, slik at evnen til melkeproduksjon ikke utvikles optimalt gjennom graviditeten. Dermed blir det mindre eller ingen morsmelk.

For barnet ser det ut som om økt eksponering for testosteron i fosterlivet kan medføre økt forekomst av overvekt, diabetes type 2 og PCOS hos jenter

Mye tøv

Mindre amming er mest vanlig hos yngre kvinner, røykere, kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, overvektige, der barn har lavere fødselsvekt, der barnet er født for tidlig, hos kvinner med PCOS, og når barnet er en gutt.

Det finnes en rekke forklaringsmodeller. Blant annet hevdes det at morsbindingen ikke skal være like sterk mellom mor og guttebarn som hos mor og jentebarn.

- Dette er det reneste tøv, understreker forskeren.

- Selvsagt er ikke gutter mindre elsket. Vi får skylde på biologien her, ikke på mødrene. Alle disse sammenhengene kan forklares med en og samme årsak, nemlig nivået av mannlige kjønnshormoner under svangerskapet.

– Vi finner det veldig interessant at nesten alle de faktorene som tidligere er vist å ha sammenheng med amming, kan forklares med endringer i testosteronnivået hos mor under svangerskapet.

Stress ned!

Forskeren understreker at man ikke kan klandre de mødrene som ikke klarer å amme så mye som de blir rådet til.

Mødrene skal heller ikke frykte at barna blir sykere enn de fullammede. På tross av at helserisikoene allerede er etablert ved fødselen, er forskjellene så små at de bare kan påvises når man ser på store grupper.

Man bør altså ikke være bekymret.

– Tvert imot, sier Carlsen. – Er du gravid, skal du leve så sunt som mulig: stumpe røyken, dempe kaffe- og tedrikkingen og ha en sunn livsstil. Og når du har født, skal du gjøre så godt du kan, dersom du har lyst til å amme.

– Og lykkes du ikke med ammingen, så stress ned og kos deg med den nyfødte. Ikke la overivrig helsepersonell gi deg dårlig samvittighet, er forskerens råd.

Ingen morsmelkfordel

Forskerne har gått gjennom mer enn femti internasjonale studier om sammenhengen mellom amming og helse. De fleste studiene konkluderer med at jo mer barn er ammet, jo sunnere er barna.

– Og det er for så vidt riktig, sier Carlsen. – Men selv om det er en statistisk sannhet, så skyldes det ikke ammingen i seg selv. Det er svært få studier som har undersøkt de bakenforliggende årsakene til ammeevne.

Den største undersøkelsen som er gjort på amming og helse, ble gjort i Hviterussland. Der ble mer enn 17 000 kvinner og barn undersøkt, og barna fulgt opp til drøyt seks års alder.

Denne undersøkelsen slår ifølge forskeren beina under de fleste antatte helsefordelene ved amming. Den fant for eksempel ingen tegn til at langtids-ammede barn har mindre astma og allergier enn korttids-ammede.

Det eneste området der studien konkluderer med ammesammenheng, er mentale evner.

– Det kan se ut som om ammede barn fortsatt har en liten IQ-fordel, sier Carlsen. – Men dette må bekreftes i nye godt planlagte og gjennomførte studier.

Amming bør ut av politikken

Forskeren mener det er på tide å roe ned ammeentusiastene.

– Det finnes mange gode grunner til å amme. Men hensynet til barnets helse er ikke en av dem. Det er ingen grunn til at de som sliter med å få til ammingen, skal gå rundt og ha dårlig samvittighet, eller tenke at de gir barnet sitt en dårlig start på livsveien dersom de ikke klarer å mate via puppen. Erstatningen er like bra som den egenproduserte.

– Det er nok verre for barna å ha en sliten stresset mor med dårlig samvittighet, enn å ikke få hjemmelaget melk. Å bruke et angivelig helseaspekt ved amming i politisk argumentasjon, bør være et tilbakelagt stadium, mener Carlsen.

Miljøvennlig

Carlsen mener at vi heller burde fokusere på miljøargumentet. Både produksjon av flasker og morsmelkerstatning, og energien som går med til sterilisering av flasker, kan spares ved å amme.

– Og for u-landene er jo amming den eneste rette veien å gå. Der stiller saken seg helt annerledes. Både økonomiske, hygieniske og ressursspørsmål gjør det uaktuelt å bytte ut puppen der med det første.

En studie som er i gang, vil vise om også trening har innvirkning på testosteronnivået.

– Vi skulle gjerne også hatt midler til å få gjennomført en større studie på effekten av kosthold og kostholdsrådgivning for gravide. Der er det fortsatt mye vi ikke vet, sier Sven M. Carlsen.

Referanser:

Sven Magnus Carlsen, Geir Jacobsen & Eszter Vanky, Mid-pregnancy androgen levels are negatively associated with breastfeeding, Acta Obstetricia et Gynecologica, 2009.

S. M. Carlsen, P. Romundstad, G. Jacobsen, Early second-trimester maternal
hyperandrogenemia and subsequent preeclampsia: a prospective study
, Acta Obstet Gynecol Scand, 2005, 84, s. 117—121.

S. M. Carlsen, G. Jacobsen & K. S. Bjerve, Androgen levels in pregnant women decrease with increasing maternal age, Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 2003, vol 63, s. 23 – 26.