Norske forskere har kartlagt om prøverørsbarn har større risiko for å få kreft enn andre barn. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Større risiko for blodkreft hos prøverørsbarn

Men det er ingen grunn til bekymring for den enkelte, mener forsker.

Forskere vet at barn unnfanget med prøverørsbefruktning kan oppleve flere komplikasjoner enn andre barn på starten av livet. På lengre sikt finnes det derimot lite forskning om hvordan det går med disse barna. Det skyldes rett og slett at de fleste prøverørsbarna fortsatt er ganske unge.

Men nå har norske forskere kartlagt om prøverørsbarn har større risiko for å få kreft enn andre barn.

– Vi fant en høyere risiko for blodkreft hos barn som er unnfanget etter prøverørsbefruktning, forteller stipendiat Marte Reigstad.

Resultatene samsvarer med flere andre studier som også har antydet en liten risikoøkning i blodkreft hos disse barna. De norske forskerne fant derimot ingen økt risiko for hjernekreft, som noen tidligere studier har antydet.

Reigstad påpeker at de fleste tidligere studiene er gjort på utvalgte grupper, og at det er gjort få befolkningsbaserte studier som har sett på kreftrisiko og prøverørsbehandling.

Sjekket hele befolkningen

Ved å bruke informasjon fra Det norske fødselsregisteret og Kreftregisteret kunne de norske forskerne derimot studere hele befolkningen. Det første prøverørsbarnet ble født i Norge i 1984. Siden da har andelen gradvis økt. I dag er 3 av 100 barn som fødes unnfanget med prøverørsbefruktning.

Forskerne studerte alle som ble født i Norge i perioden mellom 1984 og 2011. Reigstad mener denne muligheten gjør at de norske registrene, i likhet med de tilsvarende nordiske, er unike i verdenssammenheng.

– Vi er heldige som har disse norske registrene, både fødselsregisteret og kreftregisteret. Vi vet at vi i stor grad fanger opp alle krefttilfeller.

Dermed kan forskerne med større sikkerhet si at de fanger opp reelle forskjeller i kreftrisiko.

Ikke alarmerende

Av de over 1,6 millioner barna som var inkludert i denne studien, var 25 782 unnfanget ved hjelp av prøverørsbehandling. Da forskerne regnet ut hvor stor andel av prøverørsbarna som hadde fått blodkreft sammenlignet med de andre barna, fant de en tydelig risikoøkning.

– Det er snakk om en risikoøkning på 67 prosent. Det høres kanskje mye ut, men hvis man ser på forekomsten av kreft hos barn, er den såpass lav at dette ikke er alarmerende.

Statistikken viser nemlig at kun 5 av 10 000 barn får blodkreft. En risikoøkning på 67 prosent vil gi 8 av 10 000 barn, som fortsatt er veldig lite. Reigstad mener derfor det er ingen grunn til å bekymre seg for den enkelte.

Trenger ikke skyldes prøverørsbehandlingen

Marte Reigstad er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse og Kreftregisteret. (Foto: Privat)

Denne studien gir ingen forklaring på hvorfor prøverørsbarn har økt risiko for å få blodkreft. Blodkreft er en av de vanligste kreftformene blant barn, men det ser altså ut til at barn unnfanget med prøverørsbefruktning er mer utsatt enn andre barn.

Reigstad påpeker at det ikke nødvendigvis er selve prøverørsbehandlingen som er farlig.

– Det kan være risikofaktorer hos mødrene eller fedrene som får prøverørsbefruktning som er forbundet med økt risiko for kreft hos barna.

Den samme grunnen som gjør at foreldrene ikke har fått barn på vanlig måte, kan altså tenkes å bidra til at barna har større risiko for å utvikle blodkreft.

Høy alder hos foreldrene er en slik mulig risikofaktor, men forskerne har utelukket at den økte kreftrisikoen skyldes mors alder ved å justere for dette i beregningene sine. De hadde derimot ikke informasjon om fars alder.

Må følge opp

Reigstad mener det er viktig å studere disse barna videre for å finne ut om den økte kreftrisikoen gir større utslag når de blir eldre.

– Kanskje er dette en risiko som bare kommer tidligere i livet, men som ikke hefter seg ved barna, presiserer Reigstad.

– For å finne ut av dette må vi se på tallene igjen senere for å bekrefte eller avkrefte.

Referanse:

Marte Reigstad mfl: Risk of Cancer in Children Conceived by Assisted Reproductive Technology. Pediatrics, mars 2016, doi: 10.1542/peds.2015-2061. Sammendrag

Powered by Labrador CMS