Sør for Sahara sliter én av fire hundre kvinner med urinlekkasje etter fødselskomplikasjoner.

Hvis barnet sitter fast kan barnets hode presse hull mellom fødselskanalen og urinblæren dersom kvinnene ikke får hjelp i tide.

Resultatet er kontinuerlig urinlekkasje, som får negative sosiale følger.

– På grunn av lukten blir de sosialt utstøtt. Familiene gjemmer dem bort for å unngå sosial diskriminering, sier Mulu Muleta, ved Senter for internasjonal helse, UiB.

– Kvinnene bor i små skur utenfor familiehytten. De får som regel mat av en søster eller bror, siden de blir forlatt av ektemennene, forteller Muleta.

I sin nylig avlagte doktoravhandling studerte Muleta kvinner i Etiopia, hvor hun fant ut at 26 000 kvinner sliter med skadet fødselskanal. Forskerteamet gikk fra dør til dør i syv av landets elleve regioner for å finne ut hvor mange som slet med inkontinens for urin og avføring.

Krever ikke store ekstraomkostninger

Som regel føder kvinner i Etiopia på landsbygden hjemme uten tilgang på kyndig hjelp. Noen ganger kan fødselen stoppe opp i flere dager. Studien viste at de som oppsøkte sykehuset i byen hadde hatt lekkasje i gjennomsnittlig ett år, mot åtte år for de som var igjen på landsbygden.

Landsbykvinnene selv sa blant annet at dårlig økonomi, manglende skolegang, manglende forståelse i lokalsamfunnet og lange avstander var grunnen til at de ikke oppsøkte helsepersonell under fødselen.

Muleta mener at informasjon og relativt enkle oppgraderinger uten for store ekstraomkostninger er nok for å redusere skadeomfanget på en effektiv måte.

– Det viktigste er å oppgradere de lokale helsesentrene som allerede finnes i distriktene, slik at de er i stand til å ta i mot fødsler og utføre keisersnitt i tilfelle komplikasjoner. I alle fall bør det være noen med jordmorkompetanse tilstede, mener Muleta.

Siden det er vanskelig å anskaffe leger til helsesentrene på landsbygden, kommer en langt med å lære opp annet helsepersonellet i distriktene.

– Viktig med informasjonsarbeid

Det er også viktig å informere landsbybefolkningen og få dem til å forstå viktigheten av å oppsøke helsestasjoner når de skal føde, senest et døgn etter at fødselen er satt i gang, i følge Muleta.

– I tillegg til lekkasje fra urinblære og endetarm kan mange dø av infeksjoner, underernæring og andre sykdommer hvis de ikke oppsøker hjelp i tide. Også endetarm og nerver i bekkenet kan skades, noe som fører til vansker med å gå, påpeker Muleta.

For åtti prosent av kvinnene i distriktet er det ikke lenger enn en halv dagsmarsj å komme seg til et lokalt helsesenter. Men Etiopia har mange høye fjell og daler med dårlig eller ingen vei, noe som kan være til hinder for syketransport.

– Det kan være tungt å transportere fødende kvinner på hjemmelagde bårer uten vei. Oppgradering og utbygging av veier er også viktige tiltak for å få kvinnene til helsestasjonen, sier Muleta.

Muleta får støtte av sin veileder professor Torvid Kiserud ved Senter for internasjonal helse.

– At hele 80 prosent av kvinnene har en halv dags gange eller mindre til helsehjelp, gir muligheter til å redusere skadene uten store ekstraomkostninger, mener Kiserud.

Han forteller at lokalbefolkningen kan ta affære tidligere og transportere kvinner som allerede har vært i fødsel et helt døgn.

– Det er god investering. Det er særlig i andre til fjerde døgn at barnet dør og ødelegger fødselskanalen, sier Kiserud.

Ny kunnskap om skadeomfang

Frem til i dag har helsepersonell måtte beregne omfanget av fødselsskader i Etiopia ut ifra opplysninger gitt av kvinner som har oppsøkt helsevesenet og blitt operert, i følge Kiserud.

Men disse tallene er ikke representative for hele landet.

– På bakgrunn av Muletas populasjonsstudie vet vi nå at for hver kvinne som har nådd sykehuset i Addis Ababa med plagene sine, er det tre andre igjen der ute uten behandling, forteller Kiserud.

Muletas studie har nå satt sikre tall på hvor utbredt dette er på landsbygda. Sør for Sahara utgjør det mer enn 310 000 kvinner.

Bakgrunn:

Mulu Muleta er nå frittstående forsker tilknyttet Senter for internasjonal helse og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen. Hun disputerte 15. januar 2010 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen ”Obstetric Fistula: Prevalence, causes, consequences and associated factors”.