Han leder prosjektet som har studert effekter av klimaendringer på floraen på Svalbard. Forskerne har publisert noen av sine resultater i tidsskriftet Science i dag.
- Av de 18 artene er det ni som allerede finnes på Svalbard. For disse har vi funnet ut hvor de kom fra og hvor ofte de er kommet. For de øvrige ni artene har vi vurdert sannsynligheten for at de greier å spre seg over havet til Svalbard.
Nye innvandrere
- Et varmere klima kan raskt gi flere varmekjære arter i Arktis, til og med i isolerte områder som Svalbard.
- Vi regner med at for eksempel fjellbjørk, einer og tyttebær, som ikke finnes på Svalbard i dag, kan etablere seg i løpet av kort tid.
Er ikke avstanden over havet en effektiv barriere?
- Våre analyser tyder på at de mest hardføre artene har etablert seg på Svalbard flest ganger.
- Dermed kan vi anta at det er forholdene for frøspiring og etablering som begrenser utbredelsen, altså lokale klimatiske forhold, snarere enn avstanden til fastlandet.
Genetiske fingeravtrykk
I prosjektet har man brukt såkalt genetisk fingerprinting. Metoden gir informasjon om hvorfra og hvor ofte plantene har etablert seg på den isolerte øygruppen.
- Vi ser på den genetiske profilen til plantene. Vi finner ulike genetiske varianter innen samme art, og sammenlikner dem med varianter fra forskjellige kildeområder som Russland, Grønland og Skandinavia.
- For eksempel har reinrose antakelig spredd seg til Svalbard tusenvis av ganger, oftest fra Russland, mens blokkebær har kommet både fra Russland og Grønland, forklarer Brochmann.
Den samme metoden er brukt for å vurdere spredningsevnen for en del arter som ennå ikke finnes på Svalbard. Ved å samholde dette med plantens klimakrav, kan man beregne sannsynligheten for at en art kan etablere seg der.
Økologiske ringvirkninger
Annonse
Blir det bjørkeskog på Svalbard?
- Ja, det er ganske sannsynlig at fjellbjørka etablerer seg på Svalbard når temperaturen øker.
- Det vil få økologiske ringvirkninger, fordi andre planter og dyr som trives i fjellbjørkeskog får et nytt leveområde hvor de kan etablere seg, avslutter Brochmann.
Norklima
Prosjektet er en del av programmet Norklima i Forskningsrådet, og er utført av en gruppe på seks kvinnelige postdoc-stipendiater, stipendiater og hovedfagsstudenter, i tillegg til Brochmann og kolleger.
Postdoc Dorothee Ehrich og Brochmann la frem resultatene på Norklimas konferanse på Lillehammer 6.-7. februar.