Å drikke brus er verre for hjertehelsa enn andre måter å få i seg sukker på, ifølge en svensk studie.(Foto: Thammanoon Khamchalee / Shutterstock / NTB)
Sukker og hjertesykdom: Ta deg gjerne en kakebit, men dropp brusen
Forskerne sammenlignet hvordan ulike måter å få i seg sukker på, påvirket helsa. Resultatet overrasket.
At mye sukker ikke er bra for oss, vet vi godt. Det er ikke
bra for tennene, for vekta, for kroppen.
Men spiller det noen rolle om du spiser kake, tar syltetøy
på brødskiva eller drikker et glass brus?
Ja, det gjør faktisk det, ifølge en
ny svensk studie – i hvert fall når det gjelder effekten på hjertehelsa di.
I et utvalg på nesten 70.000 svensker fant forskerne ut at det
å ta seg en kake i ny og ne faktisk hang sammen med lav risiko for
hjertesykdommer.
Å tilsette sukker i maten ga økt risiko for noen
hjertesykdommer.
Klart verst var det å drikke sukkerholdig drikke.
De som fikk i seg mye flytende sukker, hadde betydelig økt
risiko for hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer og utposning på hovedpulsåren
i magen.
Tre måter å få i seg sukker på
– Det mest slående funnet fra studien vår er at
ulike kilder til sukker ga ulik risiko for hjerte- og karsykdommer, sier
Suzanne Janzi, doktorgradsstudent ved Lunds universitet, i en pressemelding om
studien.
Det betyr at vi ikke bare må vurdere mengden sukker vi får i
oss, men også hvor sukkeret kommer fra, mener hun.
Dataene i studien er fra den svenske mammografikohorten og
kohorten av svenske menn. Dette er to store studier som har fulgt tusenvis av
svenske menn og kvinner over tid. I 1997 og 2009 svarte deltakerne på spørsmål
om kosthold, og i 2019 ble det hentet ut data om dødsfall og diagnoser. Nesten
26.000 av deltakerne i studiene hadde fått en hjertesykdom.
Forskerne satte disse dataene sammen med tre ulike måter å
få i seg sukker på.
Å tilsette sukker, for eksempel honning i teen
eller sukker i syltetøy
Å spise boller og kaker
Å drikke søtholdig drikke som brus
Brus til hverdags
Janzi har noen teorier om hvorfor brusdrikkingen er verst.
– Flytende sukker som du finner i søte drikker, gir
mindre metthetsfølelse enn det fast føde gir. Det kan føre til at man drikker
mer enn man trenger, sier hun.
Brus er dessuten ofte noe folk drikker regelmessig, mens
kaker og boller ofte spises i sosiale sammenhenger eller ved spesielle
anledninger.
At det å drikke mye brus ikke er bra for helsa, også hjertehelsa,
har flere andre studier slått fast.
Annonse
Ikke bra med for lite sukker
Mer overraskende er kanskje studiens funn om dem som spiste
minst sukker. De hadde høyest risiko for negative effekter på helsa.
Å ta seg en kakebit i ny og ne var bedre enn å ikke spise
kake i det hele tatt.
– Dette kan handle om at folk som får i seg veldig
lite sukker, følger veldig strenge dietter eller kanskje begrenser inntak av
sukker på grunn av underliggende sykdom, sier Janzi.
Forskerne prøvde å justere for kjente risikofaktorer som alder,
alkohol, røyking og trening, for å se om de kunne finne en forklaring på dette
resultatet. Men de fant ikke svar.
– Vår observasjonsstudie kan ikke slå fast noen
årsak her, men funnet antyder at et ekstremt lavt inntak av sukker kanskje ikke
er nødvendig eller bra for hjertehelsa, sier hun.
Guri Skeie er professor i ernæring ved UiT Norges arktiske
universitet. Hun forsker først og fremst på kosthold og kreft.
Ifølge Skeie er den nye studien av hjertehelse og sukker en
av de første som har studert detaljerte sammenhenger mellom tilsatt sukker
eller varer med mye sukker og hjertesykdommer.
– I bakgrunnskapittelet om søte matvarer i de nye
nordiske næringsstoffrådene blir det påpekt at vi trenger mer forskning på
sammenhenger mellom ulike søte matvarer og risiko for kronisk sykdom, forteller
Skeie.
– Så det er veldig bra at dette blir studert mer
inngående.
Ifølge Skeie er den nye studien med på å slå fast det andre
også har funnet ut: at søte drikker ikke er gunstig for hjertehelsa.
Annonse
Men resultatet om at de som spiser minst kaker og søtsaker
har høyest risiko for alle hjertesykdommene, overrasker ernæringsprofessoren.
– Før vi går ut og gir kostråd, vil vi se liknende
resultater i flere studier, helst i ulike land.
Studien er en observasjonsstudie, som betyr at forskerne finner
mønster i store utvalg. Resultatene kan si at noe henger sammen, men kan ikke
slå fast noe om årsak og virkning.
Kanskje var det brusen som ga høyere risiko for hjertesykdom
i brus-gruppa, eller kanskje var det noe annet med folk som drakk sukkerholdig
drikke som forskerne ikke har tatt høyde for.
Skeie påpeker at deltakerne i studien generelt ser ut til å
være ganske sunne og at de hadde lavt inntak av sukker, særlig ved siste
måling av kostholdet.
– De som deltar i studier, er ofte litt sunnere enn
gjennomsnittet, og det kan påvirke resultatet – og i hvilken grad det kan
overføres til den generelle befolkningen, sier professoren.
Den svenske fika-kulturen
Forskerne bak studien peker selv på den svenske kulturen med
«fika», kaffepause med noe søtt, som helst inntas med venner, familie eller
kollegaer, og spekulerer i om dette kan ha påvirket resultatet.
Dels gjør det at resultatene kan være spesifikke for
Sverige. Denne måten å spise kaker på, henger dessuten sammen med sterke sosiale
relasjoner, som tidligere har vist seg å være bra for hjertehelsa, sier
Lund-forskeren Janzi til CNN.
– Kanskje er det de sunneste svenskene, som er
arbeidsføre, som har bidratt til denne studien? spør Skeie.
– Studien gir oss uansett ideer til temaer vi må
forske mer på, sier hun.