En ukes rasjon av sukker, te, ost, margarin, smør, smult, egg og bacon for en voksen mann i 1942.(Foto: Ministry of Information Second World War Official Collection, bildet er falt i det fri.)
Dette skjedde med folks helse da de fikk kjøpt sukker igjen etter krigen
Storbritannia avsluttet rasjonering på sukker i 1953. Generasjonene som ble født etterpå, har klart større risiko for diabetes type to og høyt blodtrykk, ifølge en ny studie.
IngridSpildejournalist
Publisert
Under andre verdenskrig ble det mangel på mat.
I mange land, som Norge og Storbritannia, innførte
myndighetene rasjonering for å sørge for en god fordeling av de knappe
ressursene.
Hver person fikk altså bare kjøpe en viss mengde av varer
som smør, sukker, kjøtt og kaffe. Rasjoneringen på mange varer varte helt ut på
1950-tallet.
I Storbritannia ble rasjoneringen på sukker avsluttet i
september 1953. Dette førte til en nærmest umiddelbar dobling av sukkerforbruket.
Hendelsen ble et slags naturlig eksperiment. Og nå – mange tiår
senere – bruker forskere dette for å undersøke hva sukkerinntaket kan ha å si
for helsa.
Diabetes type to og høyt blodtrykk
Tadeja Grancner fra University of Southern California og
hennes kollegaer har tatt for seg helsedata fra 60.000 briter, født mellom oktober
1951 og mars 1956.
På denne måten kunne de sammenligne helsa til mennesker som fikk
i seg lite sukker i mors liv og årene etter fødselen, med personer som fikk i
seg mye mer sukker.
Resultatene viste betydelig forskjell i risikoen for både
diabetes type to og høyt blodtrykk.
De som hadde levd under sukker-rasjonering helt fra
unnfangelsen i mors liv og til rundt to års alder, hadde lavere risiko, sammenlignet
med de som ble unnfanget etter september 1953.
Mindre og senere sykdom
Risikoen for rasjoneringsbabyene var 35 prosent lavere for
diabetes type to og 20 prosent lavere risiko for høyt blodtrykk, sammenlignet
med kullene etter rasjoneringen.
Og de som likevel utviklet slike helseproblemer, fikk diagnosene
senere i livet. De som opplevde sukker-restriksjon, fikk diabetes fire år senere
enn de andre. Og høyt blodtrykk kom to år senere enn hos kullene født etter
rasjoneringen.
Risikoen for fedme var også betydelig lavere.
Omtrent en tredel av helseeffekten var koblet til sukker-restriksjon
under svangerskapet. Men utslaget var størst når også de første leveårene falt
under restriksjonsperioden. Spesielt perioden etter seks måneders alder, da
barn typisk begynner å spise vanlig mat, så ut til å være viktig.
Folk står i kø utenfor en fiskehandler i London i 1945.(Foto: Imperial War Museums, bildet er falt i det fri.)
– Sterke utslag
– Det var en artig studie! Science er et topptidsskrift, og
kvaliteten er god, skriver Kjetil Retterstøl, professor i ernæringsvitenskap
ved Universitetet i Oslo, i en e-post til forskning.no. Han forsker selv på
ernæring, men har ikke vært med på denne studien.
– Resultatene viste overraskende sterke utslag av å stanse
rasjoneringen, men vi kan ikke være helt sikre på at det bare er sukker.
Annonse
Det kan også tenkes at noe av effekten skyldes andre store forandringer
i den britiske livsstilen på samme tid. For eksempel en avslutning i
rasjoneringen av andre matvarer, som ost og smør.
Flere kalorier
Grancner og kollegaene fant imidlertid ingen forskjell
mellom barn unnfanget før og etter mai 1954, da rasjoneringen på smør opphørte.
Det skjedde heller ikke noen voldsom økning i forbruket,
slik som med sukker. Trolig byttet mange ut en del av margarinen med smør, uten
at det totale fettforbruket økte, skriver forskerne. Når det gjaldt ost og
andre meieriprodukter, var det lite endring.
Derimot skjedde det noe med antallet kalorier i kosten: Da
sukker-rasjoneringen stoppet, steg det gjennomsnittlige kalorikonsumet markant.
Støtte for kostråd om sukker
– Det totale energiopptaket økte, så designet viser også
effekten av å få store deler av befolkningen til å gå opp i vekt, skriver
Retterstøl.
Grancner og kollegaene mener den økte mengden sukker i
kosten stod for minst 77 prosent av de ekstra kaloriene. Trolig mer.
Dermed er det vanskelig å skille virkningen av mer sukker
fra virkningen av flere kalorier.
Grancner og kollegaene mener uansett at resultatene kan si
noe om dagens kostholdsråd.
Under rasjoneringen fikk folk nemlig i seg sukkermengder som
ligner de moderne anbefalingene: Mindre enn 40 gram sukker om dagen for voksne
og under 15 gram for barn.
– Våre funn antyder at å følge rådene tidlige i livet kan gi
betydelige helsegevinster, skriver forskerne.
Annonse
Referanse:
T. Gracner,
m. fl., Exposure to sugar rationing in the first 1000 days of life protected
against chronic disease, Science, oktober 2024. Sammendrag.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
