Vi spurte professor Simon Erling Nitter Dankel. Han forsker på medisin og biokjemi ved Mohn ernæringsforskningslaboratorium ved Universitetet i Bergen.

Dankel forklarer at noe av det første som skjer i kroppen når man spiser sukker, er noe som kalles «dessertmage-effekten».

Dessertmage-effekten

Effekten går ut på at magesekken utvider seg og tømmer seg fortere når den blir eksponert for søtsaker.

– Det finnes noen reseptorer i magesekken som merker at det kommer noe søtt. Det kan bidra til at magen slapper av, og dermed utvider seg, sier professoren.

Han forklarer at dette også kan være en årsak til at det er lettere å overspise søt mat.

Skjer raskt

Se for deg en lørdagskveld med gullrekka på TV. Du nyter en skål med ditt favorittgodteri. Men hvor fort reagerer kroppen på det du spiser?

Reaksjonen i magen, skjer relativt raskt etter at du har spist søtsaker, forteller Dankel. Dette er blant annet fordi sukker er lett å fordøye.

– Sukker er en raffinert ingrediens, som er sterkt nedbrutt. Det har ikke noe struktur som fordøyelsessystemet trenger å bryte ned, så når sukkeret møter væsken i magen, løses det opp, forklarer Dankel.

LES OGSÅ

Slik vil forskerne lage sjokolade som er mindre fet, men like god

Gjør sukker deg hyper?

Vi hører gjerne at barn ikke bør få godteri om kvelden, fordi da blir de hyperaktive. Men er dette egentlig sant?

Fordi sukker er så lett å fordøye, så stiger blodsukkeret raskt etter vi har spist det. Ofte spiser man også en større mengde når man spiser søtt. Dette bidrar også til at blodsukkeret stiger.

Etter hvert går blodsukkeret ned igjen, og da vil det gjerne ende opp litt under utgangspunktet, forklarer Dankel. Dette lave blodsukkeret er forbundet med økt matinntak, irritabilitet og nervøsitet.

– Men hyperaktivitet er jeg litt i tvil om, sier Dankel.

– Hvis du ser for deg barnebursdager der det spises mye sukker for eksempel, så kan det hende det er mange sosiale faktorer som også spiller inn. Så jeg tør ikke uttale meg sikkert om akkurat det.

Tarmbakterier liker sukker

Etter at søtsakene har vært innom magesekken, går de videre til tarmen. Der er det enkelte tarmbakterier som trives godt med å få tilført sukker.

– Det er en del data som tyder på at det kan gi en opphopning av bestemte typer bakterier i tarmen, som kan undertrykke andre bakterietyper som er mer gunstige å ha.

Han understreker samtidig at tarmflora er et område det fortsatt forskes mye på.

– Så vi vet ikke betydningen av dette helt sikkert enda.

Kan gi fettlever

Sukker består av to ulike karbohydratmolekyler: glukose og fruktose. Dankel forklarer at mens glukose kan tas opp rett i blodet og gå videre til musklene, føres fruktosen til leveren og blir omformet og nyttiggjort der.

– Høyt inntak spesielt av fruktose, for eksempel i form av sukker, er forbundet med økt fettsyntese i leveren, forteller Dankel.

Fettsyntese betyr at leveren produserer mettet fett. Glukose fører også til fettsyntese, men fruktose har en mer direkte vei til leveren, og ender derfor i større grad opp der.

– Så det å spise masse sukker stimulerer fettlagring i leveren. Dette er forbundet med fettlever, som kan forstyrre energiomsetningen i kroppen, sier Dankel.

I tillegg er fettlever forbundet med en rekke livsstilssykdommer.

Hjernen liker søtt

Å spise sukker har altså en rekke effekter på kroppen. Men hva med hjernen?

– Det er nervesignaler mellom hjernen og tarmen, og hjernen og leveren, som går begge veier, forteller Dankel.

– Det virker som at hjernen har en sterk preferanse for søtt. Vi ser det for eksempel på barn, at de er glade i å få sukker. Det er en type mat som vi virkelig higer etter.

Dankel forklarer at higen etter sukker handler om en belønningsrespons i hjernen, utløst av lykkehormonet dopamin.

Det er mulig å dempe søtsuget ved å spise mindre sukker.

– Det er en selvforsterkende effekt. Jo mer søtt du spiser, jo mer kan du føle at du vil ha søtsaker, sier Dankel.

Kan øke risiko for demens

I tillegg til at sukker stimulerer belønningsresponsen i hjernen, bruker hjernen sukker som energi.

– Hvis en spiser lite sukker og karbohydrater, eller energi generelt, så kan en gå over i det vi kaller ketose, forklarer Dankel.

Ketose fungerer ved at fettsyrer forbrennes, så det dannes noe som kalles ketoner. Dette kan hjernen bruke som energi istedenfor karbohydrater. Ketonene bidrar også til å dempe appetitten.

– Det er også gjort studier som tyder på at ketose kan beskytte mot blant annet demens, forteller Dankel.

– Ved demens klarer ikke hjernecellene å nyttiggjøre seg like godt av sukker lenger. Da kan ketonene komme som en erstatning, som gjør at hjernecellene fungerer bedre.

På den annen side, om en har et høyt inntak av sukker over tid, og det for eksempel utvikles en insulinresistens, kan hjernen få for stor tilførsel av glukose. Dette kan øke risikoen for demens.

– Det ser vi også ved diabetes, at en kan få økt risiko for demens, sier Dankel.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Hva spiste barn som godteri i gamle dager?

LES OGSÅ

Noen må spise mer sukker for å kjenne den søte smaken