I Ghana finnes en folkelig institusjon som kalles Asafo. Opprinnelig var dette by-militser organisert i «kompanier» til forsvar og angrep. Asafo har hatt stor historisk og samfunnsmessig betydning som en form for «demokratisk», folkelig motvekt til den tradisjonelle politiske eliten. Institusjonen, som nå består av lokale grupperinger, er fremdeles en kraft i lokalsamfunnet

NTNU-professor Per Hernæs studerer Asafo-institusjonens betydning i ghanesisk samfunnsliv. Nå er han «insider» i eget forskningsprosjekt.

- Både smigrende og en smule skremmende, sier Hernæs om at han er tildelt den ærefulle tittel Supi, som gir ham høvdingstatus på ett nivå under den øverste høvding i Asafo-organisasjonen der han ble tatt opp som fullverdig medlem i 1988.

- De tar dette meget alvorlig, legger han til. Det gjør han selv også, og har gjort forskning på Asafo til Nufu-prosjekt.

Integrert nordmann

Hernæs leverte sin hovedfagsoppgave i historie høsten 1978. Temaet var norsk misjon i Sør-Afrika. Han har alltid vært opptatt av kulturmøtet mellom Europa og Afrika, og kom til Ghana første gang i 1984 for å gjøre feltarbeid til sin doktoravhandling om dansk-norsk slavehandel.

I 1988 deltok han i forskningsprosjektet «Teknologioverføring fra Norge til Ghana» hvor fokus lå på eksport av norskbygde fisketrålere. Arbeidet resulterte i en bok, «Modernizing Ghanaian Fisheries», som sammenlignet den moderne fiskeflåten med det tradisjonelle kanofisket langs kysten. Gjennom sine mange besøk i fiskerlandsbyer ble Hernæs så respektert og integrert i det ghanesiske samfunnet at han ble utnevnt til Supi i Asafo-grupperingen i landsbyen Egya, hvor han nå blir titulert Nana Aquah II.

Hernæs’ innlemmelse i Asafo gjorde at han ble interessert i å studere fenomenet nærmere.

Påvirker objektet

Ved studiet av Asafo har Hernæs hatt god nytte av egne lokalkunnskaper. - Vi vet i noen tilfeller mer om denne institusjonen enn mange av medlemmene selv, sier han. Forskningen på fenomenet har bevisstgjort lederne og medført endringer i det selvbildet asafoene har. Økt selvrespekt og større oppmerksomhet utenfra har styrket institusjonen. Prosjektet er et eksempel på at forskningen påvirker forskningsobjektet - det blir en vekselvirkning mellom forskningen og organisasjonen som er tema for forskning.

Økt betydning

- Afaso-organisasjonene var desavuert, tilsidesatt og glemt av det moderne samfunn, sier Hernæs, som poengterer at forskningsprogrammet også har bidratt til større forståelse fra myndighetenes side for Asafo.

- Et annet poeng er at moderne bistand har oversett det potensialet som ligger i denne type «tradisjonelle» institusjoner, framholder han. - Asafo-organisasjonen med sin historiske legitimitet og solide røtter i lokalmiljøet kan være en viktig støttespiller i mobilisering av folk og gjennomføring av utviklingstiltak. Begrensningen ligger i at de er lokale strukturer med et avgrenset nedslagsfelt.

Dokumentasjonssenter

Asafo-programmet er et samarbeidsprosjekt mel-lom NTNU og University of Ghana, Legon. Tre institutter er involvert: Insti-tute of African Studies og Department of History i Ghana, og Historisk institutt i Trondheim. Konkrete resultater fra prosjektet er fem bøker og flere andre publikasjoner. To Ph.D.-kandidater er utdannet, og fem Master-kandidater. Tids-skriftet «Transactions of the Historical Society of Ghana» er gjenreist.

Viktigste resultat er likevel etableringen av Asafo Research & Documentation Centre ved universitetet i Ghana. Historisk arkivmateriale er lagt inn i en database og gjort lett tilgjengelig, og blir dermed en viktig ressurs for framtidig forskning og aktivt kulturvern. Her har Asafo-programmet fulgt opp et tidligere Nufu-støttet samarbeid mellom Ghana og Trondheim, som gjennomførte en restaurering av et komplett arkiv fra den «tradisjonelle stat», det gamle kongedømmet Akyem Abuakawa.

- Dette er en fantastisk innfallsport til forståelse av kolonitiden, et arkiv som vil få varig betydning, understreker Hernæs.

På egen hånd

Afaso-prosjektet er nå blitt et tverrfaglig, multidisiplinært forskningsprogram. I tillegg til historikere deltar sosialantropologer, kvinneforskere, statsvitere og musikkforskere i det nye prosjektet som løper fra 2002 til 2006 og er kalt «Tradition & Modernity in Ghanaian History and Development». Dette favner ulike typer tradisjonelle institusjoner, samt flere såkalt «moderne» institusjoner, og fokuserer på interaksjonen mellom dem.

- Jeg føler at vi gjennom det nye programmet får mulighet til å konsolidere det grunnlaget vi har lagt for en selvstendiggjøring av denne type historie- og samfunnsforskning i Ghana, sier Hernæs.

- Vårt mål er at de kan videreutvikle og drive denne aktiviteten på egen hånd.