- Ut fra et luthersk ståsted er det nokså klart at man ikke kan det, sier teolog Steinar Moe ved Høgskolen i Vestfold.

- Det er bare Gud som kjenner den innerste gudstroen, den er dypest sett ikke tilgjengelig for noe menneske, sier han.

Moe analyserer og vurderer menighetens omtale og bruk av utstøtelse i sin nye bok, De skal “støtes” ut.

- Etter luthersk tankegang

Teologen mener det er langt fra atferd til gudstro.

- Dermed kan ikke meninger eller ytre atferd, etter luthersk tankegang, danne grunnlag for utstøtelse fra menigheten, selv om det jo opp gjennom historien har forekommet, og man kan tenke seg teoretiske situasjoner i dag også.

- Den Kristelige Menighet inntar et annet ståsted her. De viser til Det Nye Testamente, der det står at Dere skal støte dem ut. Dette er en klar beskjed, sier de, og ikke noe å diskutere.

- Utstøtelse innebærer da at en person - på grunn av et avvikende læresyn eller for eksempel et uakseptabelt moralsk liv - blir stengt ute fra menighetens fellesskap.

Utstøtelse - med modifikasjoner

- Når en blir utstøtt fra Den Kristelige Menighet betyr det altså at man ikke lenger har tilhørighet i menighetens forsamling, forklarer Steinar Moe.

- Det betyr at menigheten vurderer deg slik at du har sagt, gjort eller ment noe som uforenlig med det å tilhøre Guds menighet, og at du derfor må holdes utenfor det synlige fellesskapet - du støtes ut.

- Men det er modifikasjoner?

- Ja. Menigheten sier selv at dersom det er snakk om begivenheter som bryllup, barnedåp eller lignende, vil den som har forlatt menigheten være velkommen.

- Jeg er imidlertid usikker på hvordan den utstøtte selv vil oppleve dette.

Utstøtelsen er en advarsel

- I sine skrifter fra rundt 1912, sier Den Kristelige Menighets ledere mye om utstøtelse.

- Det er kanskje grunnlag for å sammenligne omtalen av utstøtelse med visse lekpredikanters eller andre kristne forkynneres omtale av Helvete?

- Det blir brukt som en advarsel eller en trussel. Kjent i den sammenheng er jo professor Ole Hallesbys berømte radiotale i NRK i 1953.

Uvisst hvor mange utstøtte

- På 1990-tallet raste det en bitter strid i trossamfunnet Den Kristelige Menighet om hvem som skulle overta ledelsen.

I denne fasen var det mange som forlot kirkesamfunnet, men formelt sett var det visstnok kun én som ble utstøtt.

At en av ulike grunner velger å forlate menigheten, innebærer altså ikke at en blir utstøtt.

Teologisk arbeid

- La meg presisere at mitt anliggende med denne avhandlingen har vært læren om utstøtelse, det vil si tankene eller ideene som ligger bak.

- Jeg har bare i beskjeden grad berørt den praktiske siden av saken, for eksempel den bitre striden i 1990-årene.

- Jeg har benyttet skriftlig kildemateriale fra kirkesamfunnets egne skrifter hele tiden, og endelig har jeg foretatt en teologisk-systematisk vurdering ut fra et luthersk ståsted.

Jeg har heller ikke gått inn på hva den utstøtte har opplevd eller følt. Avhandlingen er ikke et sosiologisk arbeid, men et teologisk.

Enestående - og ikke polemisk

- Det som er enestående med boka er at det er første gang en leder for Den Kristelige Menighet, nemlig Kåre J. Smith, går ut i det offentlige rom og innleder en dialog med en representant for et annet trossamfunn.

Kåre J. Smith gir nemlig et “tilsvar” i boken, det vil si en respons på de lutherske vurderingene og aksentueringene. Slik sett har boken en økumenisk side.

Den er en dialogbok samtidig som den er en kritisk-analyserende bok i forhold til et grunnleggende spørsmål:

Hva er kristendommens kjerne, hva kjennetegner kristendommen i det aller mest sentrale?

På en seriøs og upolemisk måte drøftes dette spørsmålet ut fra to vinklinger - fra et luthersk ståsted og ut fra ståstedet til Den Kristelige Menighet.

Stikkordet “utstøtelse” er da et springbrett for å gripe tak i denne problemstillingen.

Eneste norske kirkesamfunn

Trossamfunnet Den Kristelige Menighet er det eneste kristne samfunn som har sitt utspring i Norge (Horten), og som er blitt etablert nær sagt over hele verden.

Steinar Moe begrunner sin interesse for kirkesamfunnet med at man vanskelig kan arbeide ved lærerutdanningen i Vestfold uten å trekke Smiths Venner inn i KRL-faget.

Det er en grunnleggende idé med det nye KRL-faget i grunnskolen at elevene skal lære om tros- og kirkesamfunn, livssynsretninger og så videre, i sitt eget nærmiljø.

Her har da Smiths venner sin selvfølgelige plass sammen med andre trosretninger.

Referanse:

Steinar Moe; De skal “støtes” ut. Utstøtelse i Den Kristelige Menighet i møte med en luthersk tankegang. Med tilsvar fra Kåre Smith; Refleks-serien 7; Refleks-publishing.com