– For flyktninger og andre som har opplevd traumer, kan angrepene mot Oslo og Utøya bli et veldig kraftig signal om at verden ikke er trygg der hvor de er nå, der hvor det skulle være trygt. At de forferdelige tingene kan skje her også.

Det sier Sverre Varvin, som arbeider med traumer og flyktninger ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Han er bekymret for de konsekvensene terrorangrepene kan ha for denne spesielt utsatte gruppen.

– Det er viktig at disse menneskene blir sett, og at samfunnet anerkjenner at de er i en spesielt sårbar posisjon, sier han.

Fysiske og psykiske reaksjoner

Svært mange nordmenn og asylsøkere i Norge kommer fra situasjoner preget av ekstrem utrygghet. Flyktninger fra herjingene i Bosnia, Rwanda og Somalia er bare tre eksempler på mennesker som i dag kan ha det ekstra vanskelig – selv uten å være direkte berørt av bombeangrepet eller massakren.

– Jeg vet at mange har reagert kraftig på det som skjedde på fredag, de har fått veldig mange minner og reaksjoner, både kroppslig og psykiske, på det som har skjedd, forteller Varvin.

Nå står mange i fare for å få gjenoppvekket posttraumatiske plager som ikke er fullstendig bearbeidet.

– Folk kan få flashbacks, visuelle minner om det de har opplevd. Mange opplever også sterke kroppslige påvirkninger, som smerter, søvnproblemer og mareritt. Man kan komme til å lukke seg inn i en traumeverden hvor de fokuserer veldig på det de har opplevd, blir for sterkt fokusert på nyhetssendinger i TVen og ikke klarer å mestre de følelsene bildene vekker til live, forklarer Varvin.

– Resultatet kan være en sterk angst og en ekstra hjelpeløshet.

Viktig å se og å forstå

En annen vanlig reaksjon er at man blir svært bekymret for sine nærmeste.

– Mange føler en sterk uro, og har behov for å sjekke hvor de nærmeste er hele tiden, forklarer Varvin.

– Det er jo for så vidt en helt allmennmenneskelig reaksjon, men for mange er jo ikke de nærmeste nødvendigvis i Norge, de er for eksempel igjen i fødelandet. Da blir det ekstra vanskelig, påpeker han.

– Hva kan samfunnet gjøre for å hjelpe når noen har det slik?

– En ting som nok ville være godt, var hvis Jens Stoltenberg, biskopen eller andre sentrale personer blir gjort oppmerksom på problemstillingen, og kunne nevne det i noen av sine taler. På den måten kan disse menneskene føle seg sett og forstått, sier Varvin.

Husk asylmottakene

Et sted det kan være ekstra viktig å huske på, er de mange asylmottakene rundt om i landet. Mange asylsøkere behersker ikke norsk ennå, og tilgangen til informasjon kan derfor være begrenset.

– Vi vet ikke hvor godt den solidariteten og omsorgen som har preget Norge de siste dagene har nådd innvandrere og flyktninger. Det kan være viktig å få på plass kollektive tiltak på asylmottak, både for å informere om hva som skjer, men også for å kunne gi råd og ivareta, sier Varvin.

Varvin påpeker at noe av det viktigste som kan gjøres for denne utsatte gruppen, er nettopp det som har skjedd i Oslo og rundt om i landet i dagene siden terroren traff:

– Måten våre ledere har taklet dette på er veldig viktig, at de har vært oppmerksomme på at dette er noe vi skal stå sammen om, det er tap og sorg, og at vi ikke skal gi opp våre verdier, sier han.

– Det er spesielt viktig fordi hevntanker er en understrøm i alle folkegrupper. Tiltak som motvirker hevntanker er jo ikke bare helsefremmende for den enkelte, det kan også hindre at noen tyr til vold og hevn i etterkant, og det er jo helsefremmende for samfunnet som en helhet.

Å være sammen

På NKVTS sine hjemmesider har Varvin lagt ut råd til både dem som nå sliter med å takle traumer fra fortiden, og til behandlingspersonale som kommer i kontakt med disse menneskene.

– Hva burde man selv gjøre dersom man kjenner at man sliter med disse tingene?

– For første er det viktig at man husker på at det er helt berettiget å reagere, å føle seg overveldet, svak eller hjelpeløs, sier Varvin.

– Så vil jeg anbefale å søke kontakt med sine nærmeste. Det viktigste er å få kontakt med noen man er fortrolig med, enten det er venner eller familie, som man kan snakke med. Mange vil imidlertid ikke ha noen nærmeste, mange er alene. Da kan for eksempel trossamfunn være et godt sted å søke råd og hjelp, fortsetter han.

– Har noen tydelige plager, for eksempel søvnproblemer eller smerter i kroppen, så bør de oppsøke fastlege.

Lenker:

Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Råd til de som tidligere har opplevd traumtiserende hendelse

Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Råd til helsepersonel om de som tidligere har opplevd traumatiserende hendelser