Teleskop-pionerene

Tre astrofysikere revolusjonerte måten store teleskoper ble bygget på, og nye oppdagelser i rommet ble mulig. For dette får de Kavliprisen 7. september.

Published
European Extremely Large Telescope (E-ELT) vil stå ferdig på Cerro Armazones i Chile i 2018. Teleskopet får hovedspeil med diameter på 42 meter, og baseres på Nelsons konsept. (Illustrasjon: ESO)
European Extremely Large Telescope (E-ELT) vil stå ferdig på Cerro Armazones i Chile i 2018. Teleskopet får hovedspeil med diameter på 42 meter, og baseres på Nelsons konsept. (Illustrasjon: ESO)

Årets Kavlipris-utdeling

Selve prisutdelingen foregår tirsdag 7. september på Konserthuset, fra klokken 14.00 til klokken 15.30. Prisene blir delt ut av Kong Harald. Konferansierer er Åse Kleveland og den amerikanske skuespilleren Alan Alda.

Onsdag 8. september vil prisvinnerne selv holde foredrag. Vinnerne av astrofysikkprisen vil snakke i Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo fra klokken 09.30.

Kavliprisen deles ut hvert andre år og er en ny pris. I år er det andre gang den deles ut. Fred Kavli har valgt ut tre fagfelter som ikke dekkes av Nobelprisen, men som han anser som meget viktige.
 

Jerry Nelson, Ray Wilson og Roger Angel får alle prisen for astrofysikk på til sammen en million dollar for arbeidet de har gjort innenfor teleskopdesign.

De har gitt oss muligheten til å se stadig fjernere og eldre objekter og hendelser i universet.

Alle tre gjorde sine gjennombrudd på slutten av 1970-tallet og i begynnelsen av 1980-tallet, slik at vi virkelig har fått se hvor mye forskningen deres har betydd for moderne teleskopteknologi.

– Vi ser etter forskere som har bidratt til fundamentalt ny kunnskap og viktige fremskritt innen fagfeltet.

– Det kan være vanskelig å vurdere slikt i forhold til nyere forskning, men siden det har gått en viss tid, kan vi lettere bedømme og vurdere betydningen av hva disse tre har bidratt med, sier Oddbjørn Engvold, juryformann og Professor Emeritus ved Universitetet i Oslo.

Speil av billig glass

Roger Angel.
Roger Angel.

Roger Angel, som hører til Universitet i Arizona, laget speil av billig glass og omformet dem i en hullete bikakestruktur.

Dette gjorde at han klarte å redusere vekt og samtidig øke stivheten i speilet. På den måten ble det mulig å bygge større teleskoper.

Ray Wilson angrep samme problemet, men fra en annen vinkel. Han satset på ekstremt tynne speil som gjennom datastyrt aktiv montering beholdt den korrekte formen under påvirking av ytre forstyrrelser.

Jerry Nelson.
Jerry Nelson.

Wilson har bakgrunn fra Imperial College i London og European Southern Observatory.

Jerry Nelson gikk bort i fra ideen om å bruke et enkelt speil. Han kom heller på ideen om å bruke mange små heksagonale speilsegmenter

Sammen utgjør segmentene er nær perfekt optisk overflate ved at de kontinuerlig styres og holdes på plass i en aktiv montering.

Ekstremt stort teleskop

Ray Wilson.
Ray Wilson.

European Extremely Large Telescope (E-ELT), som vil stå ferdig på Cerro Armazones i Chile i 2018, og som får hovedspeil med diameter på 42 meter, baseres på Nelsons konsept. Nelson jobber ved Universitetet i California, i Santa Cruz.

– De jobbet parallelt, men dro trolig veksel på hverandres løsninger. Den store utfordringen årets prisvinnere stod over for var å redusere teleskopene masse og vekt betydelig samtidig som de holdt høyeste optisk kvalitet. Det har de oppnådd.

– Til sammen har arbeidene til disse tre vært utrolig viktig for utviklingen av stadig kraftigere teleskoper, forteller Engvold.

Bedre følsomhet

– De har lykkes med å øke teleskopenes følsomhet betydelig.

Ved å sikre at all avbildende optikk holdes nær perfekt optisk justert gjennom datastyrt aktiv montering, i kombinasjon med korrigering av atmosfæriske forstyrrelser (adaptiv optikk), oppnås gjennomgripende forbedret romlig oppløsning.

De nye, store teleskopene som brukes i dag har alle elementer av teknologien som disse tre utviklet.