Skal sammenligne velferdsstatene

Høgskolen i Bodø skal sammenligne velferdsstatene i Norge, Russland og Australia. "Velferdsmiksen", rus og kvinnemishandling er områdene det skal forskes på.

Publisert

-Vi skal ta for oss tre temaer. Det ene er den overordnede velferdsmiksen, der både det offentlige, markedet og det private, frivillige initiativ inngår. Hvordan har velferdsstat, marked og det sivile samfunn fått fotfeste i disse tre landene? Hvordan er samspillet mellom de ulike institusjonene, og hvilke prinsipielle begrunnelser ligger til grunn for de ordningene som er valgt? forteller prosjektleder og førsteamanuensis Siv Oltedal ved avdeling for samfunnsfag til forskning.no.

- De to andre områdene vi skal gå nærmere inn på, er arbeidet i forhold til rus og kvinnemishandling, sier hun.

Høgskolen har fått 4,4 millioner kroner fra Strategisk høgskoleprogram ved Norges Forskningsråd. “Komparativ velferdsforskning. Kompetanseoppbygging ved å studere legitimering av arbeid med sosiale problem i Russland, Australia og Norge”, er tittelen på prosjektet, som skal gå over fire år.

Kort fortalt går det ut på at forskerne skal sammenligne hvordan velferdsstaten i de ulike landene fungerer, og hvordan den håndterer arbeidet med ulike sosiale problem. Høgskolen skal også samarbeide med flere universitet i både Russland og Australia.

Ulik “velferdsmiks”

- Hvorfor vil dere sammenligne akkurat Norge, Australia og Russland?

- Det er sikkert mange land vi kunne valgt til ei slik sammenligning. Velferdsstaten er en historisk tradisjon i både Russland, Australia og Norge. Men Australia er et land der markedstenkningen er kommet langt. De har lang tradisjon for bruk av den tredje sektor, av de frivillige organisasjonene. I Norge er man langt mer skeptisk til det. I så måte er krisesenterbevegelsen i Norge helt spesiell, og bryter med tradisjonen med skepsis mot det private, frivillige initiativ. Russland har tradisjoner med sterk statsstyring. Men med avviklingen av kommunismen har kommunene fått større makt. Samtidig er det åpnet for private aktører og frivillige organisasjoner, som omtrent ikke eksisterte før. I alle disse tre landene er det også interessant å se hvilken rolle familiene har, sier Siv Oltedal.

- Det kaster dessuten et nytt lys over ditt eget land når du ser det i kontrast til andre, påpeker hun.

I Russland lever 36,7 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensa, i følge offisiell russisk statistikk. I Australia er det tilsvarende tallet 14 prosent, i Norge 2,1.

Rus og kvinnemishandling

I forskningsarbeidet skal forskerne også se på hvordan de ulike velferdsstatene arbeid med sosiale problemer som rus og kvinnemishandling. Dette bygger delvis på tidligere prosjekter. Blant annet er høgskolen involvert i prosjektet “Sosialt arbeid ved krisesentre for mishandla kvinner”, der norske og russiske kvinner har fortalt om hvordan de opplevde mishandlingssituasjonen.

- Ei interessant problemstilling blir å se hvorvidt de ulike statene definerer vold mot kvinner som et offentlig eller privat anliggende. Hvordan spiller kvinnens stilling og kvinnesynet i samfunnet inn for eksempel i forhold til lovgivningen? spør Oltedal.

Få kunnskapen ut

- Hvordan skal forskningen komme til praktisk nytte etterpå?

- Resultatene skal selvfølgelig publiseres gjennom artikler og forskerkonferanser. I den bevilgningen vi har fått, ligger det midler til fire forskerkonferanser om ulike temaer. Men det er ikke meningsfylt å bare produsere artikler og papere til internt bruk. Det blir vel så viktig å kanalisere kunnskapen ut til sosialarbeiderutdanningene, slik at det kommer praksisen til gode. Gjennom prosjektet og samarbeidet med de to landene, vil det også bli etablert forskernettverk. Et viktig element med dette prosjektet er også at det er et kompetanseoppbyggingsprogram, der høgskolen skal styrke sin kompetanse på komparativ velferdsforskning, sier hun.

Stipender

I første omgang skal forskergruppen jobbe mer med å definere innhold og metoder. Det skal også lyses ut flere stillinger, et doktorgradsstipend og et post doc.stipend.

- I den komparative forskningen ligger det at vi skal utvikle felles forskningsdesign, der vi samler inn data fra de tre landene på samme måte. Forskere ved samarbeidsuniversitetene våre skal brukes som medforskere, sier Oltedal.