Stabil deltakelse ved stortingsvalg, synkende ved kommunevalg

Stortingsvalgdeltakelsen kulminerte i 1965, da 85,4 prosent av de stemmeberettigede avga stemme. Senere sank den til 75,5 prosent i 2001, men økte litt igjen i 2005, til 77,4.

Ved sametingsvalget samme år var valgdeltakelsen 72,6 prosent. Og blant norske statsborgere med innvandringsbakgrunn var valgdeltakelsen ved stortingsvalget 52,9 prosent.

Ved kommunestyrevalgene har valgdeltakelsen lenge vært synkende: I 2007 stemte bare vel seks av ti velgere, sammenliknet med vel åtte av ti i 1963, en nedgang på 25 prosent.

Ved fylkestingsvalgene er valgdeltakelsen enda lavere; i 2007 stemte bare 57,5 prosent av de stemmeberettigede ved fylkestingsvalget.

Inntrykket av synkende interesse for politikk bekreftes av tall som viser at også andelen som er medlemmer av et politisk parti synker:

Fra 1983 til 2007 ble andelen halvert – fra 16 til 8 prosent.

Kvinner bruker oftere stemmeretten

Tradisjonelt har menn hatt en noe høyere valgdeltakelse enn kvinner:

Ved de første valgene etter andre verdenskrig var valgdeltakelsen blant menn 6-7 prosentpoeng høyere enn blant kvinner.

På 1980-tallet var denne forskjellen utjevnet, og senere har flere kvinner enn menn brukt stemmeretten.

Middels valgdeltakelse i Norge

I internasjonal sammenheng er deltakelsen i norske stortingsvalg ikke spesielt høy. Våre nordiske naboer Danmark og Sverige har begge en valgdeltakelse på over 80 prosent; bare i Finland er den lavere enn i Norge.

I europeisk sammenheng ligger Norge omtrent på gjennomsnittet:

Høyest valgdeltakelse finner vi i Luxemburg og Belgia med vel 90 prosent, lavest i Frankrike (60 prosent).

De unge sitter oftere hjemme

Valgdeltakelsen stiger med økende alder:

Mens bare 55 prosent av førstegangsvelgerne brukte stemmeretten i 2005, gjaldt dette 83 prosent av dem som var 60 år og over.

Det synes å gå et markert skille i valgdeltakelse ved omtrent 30-årsalderen:

De under 30 har en valgdeltakelse på pluss/minus 60 prosent, mens blant dem over 30 år stemmer om lag 80 prosent.

Flere kvinner – både på Stortinget og i kommunestyrene

Fra begynnelsen av 1970-tallet økte kvinneandelen både på Stortinget og i kommunestyrene kraftig.
 
De siste årene har andelen kvinnelige stortingsrepresentanter ligget på i underkant av 40 prosent, mens andelen kvinner i kommunestyrene fortsatt er økende.
 
På Stortinget er kvinneandelen i Arbeiderpartiet vel 50 prosent, i SV, Senterpartiet og KrF om lag 45 prosent, i Høyre vel 20 prosent og i FrP 16 prosent.

Sammenliknet med andre land kommer Norge høyt opp på listen. Bare i de øvrige nordiske landene finner vi en like stor eller større andel kvinner i de lovgivende forsamlingene:

Sverige har 47 prosent, Finland 42 og Danmark 37 prosent kvinneandel. Til sammenlikning har Tyskland 32 prosent, Storbritannia 20 og Frankrike 19 prosent.

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/