Bakgrunn: Fakta om valg: Valgets kval

Hvor mange stemmer? Hvordan ligger Norges valgdeltakelse i forhold til andre land? Hvor mange kvinner velges? Her finner du fakta og tall om valg i Norge.

Publisert

Stabil deltakelse ved stortingsvalg, synkende ved kommunevalg

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Stortingsvalgdeltakelsen kulminerte i 1965, da 85,4 prosent av de stemmeberettigede avga stemme. Senere sank den til 75,5 prosent i 2001, men økte litt igjen i 2005, til 77,4.

Ved sametingsvalget samme år var valgdeltakelsen 72,6 prosent. Og blant norske statsborgere med innvandringsbakgrunn var valgdeltakelsen ved stortingsvalget 52,9 prosent.

Ved kommunestyrevalgene har valgdeltakelsen lenge vært synkende: I 2007 stemte bare vel seks av ti velgere, sammenliknet med vel åtte av ti i 1963, en nedgang på 25 prosent.

Ved fylkestingsvalgene er valgdeltakelsen enda lavere; i 2007 stemte bare 57,5 prosent av de stemmeberettigede ved fylkestingsvalget.

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Inntrykket av synkende interesse for politikk bekreftes av tall som viser at også andelen som er medlemmer av et politisk parti synker:

Fra 1983 til 2007 ble andelen halvert – fra 16 til 8 prosent.

Kvinner bruker oftere stemmeretten

Tradisjonelt har menn hatt en noe høyere valgdeltakelse enn kvinner:

Ved de første valgene etter andre verdenskrig var valgdeltakelsen blant menn 6-7 prosentpoeng høyere enn blant kvinner.

På 1980-tallet var denne forskjellen utjevnet, og senere har flere kvinner enn menn brukt stemmeretten.

Middels valgdeltakelse i Norge

Kilde: SSB
Kilde: SSB

I internasjonal sammenheng er deltakelsen i norske stortingsvalg ikke spesielt høy. Våre nordiske naboer Danmark og Sverige har begge en valgdeltakelse på over 80 prosent; bare i Finland er den lavere enn i Norge.

I europeisk sammenheng ligger Norge omtrent på gjennomsnittet:

Høyest valgdeltakelse finner vi i Luxemburg og Belgia med vel 90 prosent, lavest i Frankrike (60 prosent).

De unge sitter oftere hjemme

Valgdeltakelsen stiger med økende alder:

Mens bare 55 prosent av førstegangsvelgerne brukte stemmeretten i 2005, gjaldt dette 83 prosent av dem som var 60 år og over.

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Det synes å gå et markert skille i valgdeltakelse ved omtrent 30-årsalderen:

De under 30 har en valgdeltakelse på pluss/minus 60 prosent, mens blant dem over 30 år stemmer om lag 80 prosent.

Flere kvinner – både på Stortinget og i kommunestyrene

Fra begynnelsen av 1970-tallet økte kvinneandelen både på Stortinget og i kommunestyrene kraftig.
 
De siste årene har andelen kvinnelige stortingsrepresentanter ligget på i underkant av 40 prosent, mens andelen kvinner i kommunestyrene fortsatt er økende.
 
På Stortinget er kvinneandelen i Arbeiderpartiet vel 50 prosent, i SV, Senterpartiet og KrF om lag 45 prosent, i Høyre vel 20 prosent og i FrP 16 prosent.

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Sammenliknet med andre land kommer Norge høyt opp på listen. Bare i de øvrige nordiske landene finner vi en like stor eller større andel kvinner i de lovgivende forsamlingene:

Sverige har 47 prosent, Finland 42 og Danmark 37 prosent kvinneandel. Til sammenlikning har Tyskland 32 prosent, Storbritannia 20 og Frankrike 19 prosent.

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/