Stabilt kinobesøk

1950-årene var – i Norge som i Europa for øvrig – kinoens gullalder, og besøkstallene nådde om lag 35 millioner i 1960, noe som tilsvarer nesten ti kinobesøk per innbygger.

På begynnelsen av 1960-tallet kom fjernsynet til Norge, og fram til 1970 ble så besøkstallene nesten halvert, mens det på 1970-tallet bare var en svak nedgang.

På 1980-tallet kom en ny nedgangsperiode, og bunnen ble nådd i 1992, med ca. 9,5 millioner besøk. De siste årene har besøkstallene vært 11-12 millioner, og besøksandelen på norske filmer har vært om lag 16 prosent.

67 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde i 2007 vært på kino i løpet av de siste tolv månedene, og gjennomsnittlig antall kinobesøk var 3,7.

Flere på teater og opera …

Også teater- og operabesøket var lenge synkende. Men fra midten av 1980-tallet tok besøket seg opp, og etter en stagnasjon omkring 1990 har det de siste fem-seks årene igjen økt kraftig til nesten 1,8 millioner besøk.

Halvparten av befolkningen oppgir å ha vært på teater i løpet av et år, 5 prosent har vært på opera og 12 prosent har sett ballett.

… og på konserter, utstillinger og museer

Andelen som har vært på konsert i løpet av året, økte markert fra 1991 til 2004:

Andelen som har vært på klassisk konsert, økte fra 27 til 35 prosent, og andelen på andre typer konserter økte fra 32 til 47 prosent fra 1991 til 2004.

Færre tilskuere på idrettsarrangement?

På hele 1990-tallet var mellom 50 og 60 prosent tilskuere på et idrettsarrangement i løpet av året. Men siden 1994 har antallet besøk på slike arrangement sunket; fra 6,7 til 5,9 i 2004.

Fotball er den idretten som har flest tilskuere, fulgt av håndball. De fleste idrettene har forholdsvis stabile tilskuertall, med unntak av skiidrett:

Her er andelen tilskuere halvert siden 1994 (men dette året var nok spesielt, med OL på Lillehammer).

Biblioteket mer enn bøker

Utlånet av bøker fra folkebibliotekene økte i hele etterkrigsperioden og fram til på begynnelsen av 1990-tallet: Fra 3,3 millioner utlån i 1945-46 til vel 20 millioner. Deretter har utlånet sunket til knapt 17 millioner i 2007.

Men på slutten av 1980-tallet begynte bibliotekene også med utlån av musikk, lydbøker og DVD-er.

Dette utgjør nå over 7 millioner utlån i året og innebærer et samlet utlån på 24 millioner.

Over halvparten av befolkningen benytter et folkebibliotek i løpet av året.

Kultur: Mest for kvinner – og høyt utdannede

På spørsmål om hvor interessert de er i ulike kulturtilbud, sier kvinner langt oftere enn menn at de er «meget eller ganske interessert».

Tydeligst er dette når det gjelder ballett, opera og teater, men også når det gjelder klassisk konsert, kunstutstilling og bibliotek er kvinnene langt oftere interessert.

Når det gjelder kino, museum og populærkonsert oppgir menn nesten like stor interesse. Bare når det gjelder idrettsarrangement, er menn langt mer interessert enn kvinner.

Kjønnsforskjellene i uttrykt interesse stemmer i hovedsak godt overens med andelene som faktisk har benyttet seg av tilbudene, selv om disse forskjellene er noe mindre.

I tillegg til kjønnsforskjellene er forskjellene mellom ulike utdanningsgrupper de mest slående:

De fleste kulturtilbud benyttes langt oftere av folk med høyere utdanning.

Den økte kulturelle aktiviteten de siste årene må ses i sammenheng med andre samfunnsmessige utviklingstrekk. Det økende utdanningsnivået fører til større interesse for ulike kulturtilbud.

Samtidig gjør mer fritid og bedre råd det lettere å benytte tilbudene. I tillegg kommer at en stadig større del av befolkningen bor i byer og tettsteder, hvor også kulturtilbudet er størst.

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/