Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller.
Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.
Forskerrekrutt ved Statistisk sentralbyrå, Lars J. Kirkebøen, har beregnet hvor mye en person tjener i løpet av et helt liv avhengig av hvor mye og hva slags utdanning vedkommende tar.
– De som bruker noen år av livet sitt på høyere utdanning ser ut til å tjene på dette i det lange løp. Beregningene viser nemlig at man i gjennomsnitt tjener 3 prosent mer i løpet av livet for hvert år med utdanning, sier Kirkebøen.
Store variasjoner
Den økonomiske gevinsten avhenger imidlertid av hva slags fag eller profesjoner man velger.
– De som har lange profesjonsutdanninger som medisin, økonomi, jus og sivilingeniør har en livsløpsinntekt som er mellom 40 og 90 prosent høyere enn de som går rett ut i arbeidslivet etter fullført allmennfaglig videregående skole, sier Kirkebøen.
På den andre siden er det flere høyere utdanningsgrupper som tjener mindre i løpet av livet enn referansegruppen med kun allmennfaglig videregående.
En førskolelærer tjener nesten 20 prosent mindre, en sykepleier 13 prosent mindre, mens en allmennlærer har en livsløpsinntekt som er 10 prosent lavere enn referansegruppens.
Også de med humanistiske og estetiske fag, sosialfagsutdannede samt teologer ser ut til å høste liten økonomisk gevinst av utdanningen sin.
Usikre årsaker
Selv om analysen viser en sammenheng mellom utdanning og livsløpsinntekt, understreker Kirkebøen at den ikke gir grunnlag for å konkludere at utdanningen er den direkte årsaken til forskjellene i livsløpsinntekt.
Han trekker imidlertid frem at det finnes gode tro at dette har en klar sammenheng.
– Tidligere norske studier av utdanning og inntekt gir grunn til å tro at forskjellene i livsløpsinntekt generelt uttrykker en effekt av utdanningen, selv om dette ikke trenger å være tilfellet for alle enkeltgruppene, sier Kirkebøen.
