Lønn viktigere enn stipend

Studenter betaler like mye i skatt som de får utbetalt i stipend. Det er BI-studenter som jobber og tjener mest.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Kvalitetsreformen

Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning i Norge som ble iverksatt høsten 2003. Sentralt i reformen står ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, ny studiestøttordning og økt internasjonalisering.

Et av delmålene er at den økte støtten fra Lånekassen skal gjøre det mulig for studentene å studere på heltid.

Kilde: Kvalitetsreformen, regjeringen.no.
 

– Stipend og lån utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi, forteller Jon Epland, statistiker i Statistisk sentralbyrå.

Epland og kollega Mona Furustad Gladhaug har studert hva studenter under 30 år i Norge lever av, forholdet mellom yrkesinntekt og støtte fra Lånekassen, hvor mye studentene jobber og hvem som jobber mest.

De har tatt for seg perioden fra 2002 til 2008.

– Av studentenes inntekt etter skatt utgjorde stipend og lån bare 41 prosent, og kun 46 prosent av studentene hadde støtte fra Lånekassen som største inntektskilde.

– Yrkesinntektene har altså blitt viktigere, og det er bare 6 prosent av dagens studenter som er helt uten yrkesinntekter, utdyper Epland.

– I 2008 satt studentene igjen med totalt 153 000 kroner etter skatt, inkluderer studielån. Dette var en økning på kun 4 prosent siden 2002.

Like mye i skatt som stipend

Høye arbeidsinntekter har sin pris for studentene, og i 2008 betalte de like mye i skatt som de fikk utbetalt i stipend.

– Studentene betalte 2,9 milliarder kroner i skatt, samtidig som de mottok 3 milliarder kroner i stipend fra Lånekassen. Dette gjelder riktignok ikke for hver enkelt student, da en del studenter for eksempel ikke mottar stipend overhodet, presiserer Gladhaug.

Studiestøtten synker i verdi

De to statistikerne forteller at den samlede støtten som en student kunne motta fra Lånekassen, økte kraftig i løpet av 2003, som del av kvalitetsreformen i høyere utdanning.

– Omregnet til 2008-kroner økte summen av stipend og lån med nærmere 10 000 kroner fra 2002 til 2003, sier Epland.

I årene etter 2003 gikk imidlertid realverdien – hvor mye man får igjen ved bruk av pengene – av studiestøtten gradvis nedover.

– I 2008 lå den rundt 5 prosent under nivået den hadde i 2003, forteller Epland.

Svingninger i yrkesinntektene

I tiden etter 2003 sank yrkesinntektene. Det er flere årsaker til dette. Epland og Gladhaug nevner spesielt at den økte støtten fra Lånekassen i 2003 kan ha gjort at færre hadde behov for å jobbe ved siden av studiene.

Videre var det generelt høy arbeidsledighet første halvdel av 2000-tallet.

– Arbeidsmarkedet endret seg imidlertid fra 2006. Studentene fikk høyere inntekter fra jobb ved siden av studiene, og andelen av inntekten som skrev seg fra jobb vokste i forhold til andelen stipend og lån, sier Gladhaug.

– Studentenes inntektssammensetning i 2008 var dermed om lag den samme som i 2002, det vil si året før innføringen av Kvalitetsreformen. Studentenes inntektsøkning skyldes både at de fikk bedre betalt og at de jobbet mer.

BI-studenter tjener mest

Epland og Gladhaug har sett at det er et mønster i studentenes yrkesinntekter etter hvor de studerer.

– Det er studentene ved BI som jobber og tjener mest ved siden av studiene, mens studentene ved NTNU ligger nederst på lista.

– Dette kan henge sammen med at BI-studentene betaler skolepenger og jobber for å dekke denne utgiften, forklarer Epland.

Referanse:

Epland og Gladhaug: Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend, Samfunnsspeilet nr. 1, 2011, Statistisk sentralbyrå.