Blant dem som gikk ut av introduksjonsordningen for flyktninger i 2006, var 65 prosent sysselsatt eller under utdanning i 2007. Menn og unge jobber eller studerer i større grad enn kvinner og eldre.
Alle flyktninger som kommer til Norge har rett/plikt til å delta i et introduksjonsprogram.
Gjennom introduksjonsordningen får flyktningene opplæring blant annet norsk og samfunnsfag, noe som skal bidra til at de kvalifiseres til å delta i ordinær utdanning og i arbeidslivet og dermed blir i stand til å forsørge seg og sin familie.
Det er også et mål med ordningen å styrke den enkeltes mulighet til deltakelse i samfunnet.
Alle som deltar i introduksjonsordingen mottar introduksjonsstønad.
Introduksjonsprogrammet gir deltakerne opplæring i blant annet norsk med samfunnsfag.
Seniorrådgiver Bjørn Mathisen i Statistisk sentralbyrå har sett på hvordan det har gått med de 8800 flyktningene som deltok i kommunenes introduksjonsprogram i 2006.
Han har funnet ut at blant dem som gikk ut av introduksjonsordningen i 2006, var 65 prosent sysselsatt eller under utdanning i november 2007. 10 prosent var registrert arbeidsledige eller på tiltak.
– Målet er at de som deltar i programmet skal komme seg ut i jobb eller studier etter hvert, og andelen som klarer dette var høyere blant dem som gikk ut i 2006 enn dem som gikk ut året før.
– Blant de som gikk ut i 2005, var 53 prosent i jobb og 12 prosent arbeidsledige ett år etter endt program, forteller Mathisen.
Kvinner til det offentlige
Over halvparten av kvinnene som har gått ut i jobb etter at de gikk ut av introduksjonsprogrammet, finner vi igjen i offentlig forvaltning og -tjenesteyting. Mennene arbeider mer spredt.
Rundt 20 prosent jobber i industrien. Omtrent samme andel jobber i varehandelen og i forretningsmessig og offentlig tjenesteyting.
Det er betydelige alders- og kjønnsforskjeller blant dem som har gått ut av programmet.
– Blant dem som jobber eller er under utdanningen, er menn overrepresentert, mens kvinner er overrepresentert blant dem som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.
– Yngre går i større grad enn eldre ut i arbeid eller utdanning. I aldersgruppa 18-25 år var over 70 prosent av dem som avsluttet programmet i 2006 i jobb eller utdanning i november 2007, forteller seniorrådgiveren.
Flest afghanere i jobb
Arbeidsmarkedstilknytningen ett år etter avsluttet program varierer også med landbakgrunn. Det var 43 prosent av flyktningene med bakgrunn fra Irak som var i jobb eller utdanning, mens tilsvarende andel for flyktningene fra Afghanistan var 76 prosent.
Irak hadde videre den største andelen registrert ledig eller på tiltak med 15 prosent, mens Afghanistan hadde lavest andel ledige eller på tiltak med 7 prosent.
De med bakgrunn fra Irak og Somalia var i minst grad tilknyttet arbeidsmarkedet, av de vi har sett på her.
I tillegg til opplæring i norsk med samfunnsfag, kan flyktningene også ta valgfrie tilleggskurs.
– Det ser ut til å være en klar sammenheng mellom all deltakelse i kurs og tiltak utover norskopplæring med samfunnsfag og en nærere tilknytning til arbeidslivet året etter, avslutter Mathisen.
