Bakgrunn: Befolkning: Et aldrende samfunn

Norges befolkning passerte 4,5 millioner i år 2000, men hvordan er sammensetningen av ulike grupper i dag og i tiden framover?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Høy befolkningsvekst …

Norges befolkning passerte 4,8 millioner i 2008, en økning på over 1,5 millioner siden 1950. De første årene etter krigen var den årlige befolkningsveksten om lag 1 prosent; hovedsakelig et resultat av høye fødselstall.

Veksten sank til en tredjedels prosent på 1980-tallet og har siden tatt seg noe opp. I dag er nettoinnvandringen viktigere for befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet.

… også de neste årene

Hva vi ser i krystallkulen, vil selvfølgelig avhenge av hvilke antakelser vi legger til grunn. Et prognosealternativ med middels fruktbarhet, levealder, sentralisering og nettoinnvandring gir fortsatt vekst også de neste 50 årene.

Folketallet vil passere 5 millioner i 2012, og i 2050 blir innbyggertallet vel 6,5 millioner, mens befolkningsveksten nærmer seg en halv prosent.

En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes netto innvandring. Blir denne lav, vil Norges folketall bli om lag 6 millioner rundt 2050, mens høyere innvandring kan bringe folketallet opp i nærmere 8 millioner.

Eldrebølge på vei

Vi har nå lenge hørt snakk om eldrebølgen. Men situasjonen minner mye om en dag på stranden, på utkikk etter den store bølgen: Vi tror vi ser den komme, men som oftest flater den ut lenge før den når oss.

Men eldrebølgen kommer og i en viss forstand kan vi si at den allerede er her: Mens det i 1950 bare var vel 8 prosent som var 67 år og over, er dagens andel vel 13. Men først etter 2015 (når de store etterkrigskullene blir pensjonister) vil denne andelen øke ytterligere, til 17 prosent i 2030 og 21 prosent i 2050. Andelen barn og unge under 15 år vil fortsatt synke, til om lag 18 prosent i 2050.

Eldrebølgen skyldes bare delvis det faktum at vi blir eldre (flere på toppen av pyramiden); vel så viktig er de lave fødselstallene som betyr at det blir færre i bunnen. Og når eldrebølgen ennå ikke helt har nådd oss, skyldes det både at fruktbarheten i Norge fortsatt er (relativt) høy og at innvandrerne er unge.

I by og bygd

Nærmere åtte av ti personer bor nå i tettbygde strøk; etter andre verdenskrig var andelen bare 50 prosent. I hele landet er det 922 tettsteder, og veksten i antall bosatte er særlig stor i de største tettstedene.

Etter Oslo er Akershus det fylket som har høyest andel bosatte (89,2 prosent) i tettbygde strøk, mens Hedmark har den laveste (55,5 prosent).

Fra fjern og nær

Ved inngangen til 2008 var det 460 000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, som utgjorde 9,7 prosent av hele befolkningen. 381 000 av disse var innvandrere som var født i utlandet, mens 79 000 var norskfødte med innvandrerforeldre.

I Oslo er hver fjerde innbygger enten selv innvandrer eller født i Norge med innvandrerforeldre, og en tredjedel av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge bor i Oslo. Inkluderes Akershus, bor 43 prosent i området.

 

 
Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/

Powered by Labrador CMS