Bistand handler om mer enn å gi penger. Statistisk sentralbyrå (SSB) gir fattige land i Afrika muligheten til å måle utvikling gjennom statistisk bistand.
Samarbeidslandene bruker bistandspenger fra Norad til å leie inn kompetansen til SSB.
I 2007 utførte SSB statistikkbistand for 24,5 millioner kroner.
I dag samarbeider SSB med Eritrea, Sør-Sudan, Malawi, Mosambik, Angola, Moldova, Kazakhstan, Kirgisistan, Albania.
Tidligere samarbeidet SSB også med Uganda, Palestina, Sør-Afrika, Botswana, Saudi-Arabia og Kina.
For til tross for at verdenssamfunnet har laget tusenårsmål om å halvere fattigdommen, klarer mange av de fattigste landene ikke å måle hvordan de ligger an.
- Ethvert land som vil fungere godt trenger oversikt over befolkningen og økonomien.
- Uten godt styresett blir det vanskelig å fremme utviklingen, sier administrerende direktør Øystein Olsen i SSB.
Viktig for økonomien
I over ti år har SSB samarbeidet med søsterorganisasjoner i 15 land for å bedre landenes statistikkproduksjon og budsjettsplanlegging.
Et av samarbeidslandene er Malawi. Landet som ble rammet av sultkatastrofe for noen få år siden, regnes som et av verdens fattigste land.
SSB-sjefen var nylig i Malawi. Han har sett hvordan statistikkbistanden nytter i et økonomisk perspektiv.
- I Malawi har de akkurat kartlagt hvordan det går med landbruket. Myndighetene oppdaget blant annet at landet har 14 millioner mangotrær, noe som tilsvarer landets befolkning.
- Hvis landet klarer å utnytte all denne frukten, kan det gi landet eksportinntekter i tillegg til mat til eget bruk, sier Olsen.
Teller folk og fe
Mens vi her hjemme er godt vant med statistikker om alt fra klimautslipp til hvor mange timer vi bruker på ferier, har folk i Malawi ennå ikke oversikt over grunnleggende aspekter ved samfunnet.
- I Norge lever vi i et akselererende informasjonssamfunn. Vi har temmelig god oversikt over hvem som bor her og hva som foregår i hele landet. Men i Malawi jobber myndighetene fremdeles med å få oversikt over folk og fe, sier Olsen.
En effekt av SSBs statistikkbistand er at Malawi nå er i gang med årlige husholdningsundersøkelser.
Målet er blant annet å kartlegge skolegang, yrke og tilgang til helsetjenester. Tidligere ble denne typen undersøkelser kun gjennomført hvert sjuende eller åttende år.
200-300 år etter
Dette viktige kartleggingsarbeidet møter imidlertid mange utfordringer i Malawi. Kun to prosent av husholdningene har elektrisitet, og telefon og Internett er fremmedord for mange. Dessuten er det få med høy utdanning.
Mens SSB lett kan hente ut informasjon om nordmenn fra det sentrale folkeregisteret, må de afrikanske statistikerne ty til langt mer tungvinte metoder for å samle inn informasjonen.
- I Malawi går statistikerne fra dør til dør. Skjemaer kjøres ut med store trailere, forteller Olsen.
Annonse
- Metoden ligner på den første folketellingen vi hadde i Norge på 1700-tallet, hvis vi ser bort fra bilene. Da gikk en også fra dør til dør, presiserer han.
Satser videre
Olsen er likevel optimistisk på vegne av Malawi og andre fattige land i Afrika.
- Jeg håper og tror at disse landene vil utvikle seg mye raskere enn det vi har gjort de siste 200-300 årene, sier han.
- All fornuft tilsier at SSB og andre lands byråer som driver med denne formen for bistand må ha et langt perspektiv. Vi må sørge for kontinuitet og vedvarende innsats, mener han.
Internasjonalt statistikkspråk
Et av de klareste inntrykkene Olsen fikk på Malawi-turen var at statistikk er et internasjonalt språk.
- Det gjorde inntrykk å møte de lokale fagfolkene. Jeg ble igjen minnet om at statistikk er et internasjonalt språk.
- De er godt bevandret i det statistiske fagspråket og bruker de samme begrepene om statistikk som oss. Vi var helt likeverdige som kolleger, forteller Olsen.