Bakgrunn: En standard for alt

Standarder, ja hva er nå egentlig det? Sikkert noe offentlig, traurige greier som en del byråkrater koker i hop, for så å tre det nedover hodene på oss vanlige folk, tenker kanskje du.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Tenk om alle betalingskort hadde hatt ulike formater... Foto: ScanStockPhoto."




Slik er det heldigvis ikke. Som forbruker for eksempel, kjøper og benytter vi daglig varer og tjenester som bygger på standarder, uten å tenke over det.

Standardisering er nesten som husarbeid - du merker det først når det ikke blir gjort. I løpet av en handletur kommer du for eksempel i kontakt med flere standarder enn du aner.

Handlevognen du triller, laksen og agurken du putter i handlekurven, varenes emballasje, pallene på lageret og betalingskortet du betaler med i kassen. Alt dette er standardiserte produkter.

Overlevere kunnskap

Siviliserte samfunn har til alle tider utviklet felles overenskomster for blant annet pengesystemer, mål og vekt.

Oppskriften på fargen rød har gått i arv fra de store mestre til deres lærlinger, og notesystemet har sikret musikkens overlevelse.

Det er hele tiden snakk om å overlevere kunnskap på en slik måte at vi kan forstå hverandre og ikke minst lære av hverandre.

Kollektive goder

Standarder er kollektive goder som bidrar til systematisering både innenfor næringslivet og i samfunnet som helhet.

Standarder er en forsikring om at produkter, prosesser, vekt, mål og maskiner virker eller virker sammen. Standarder effektiviserer og forenkler. Uten standarder ville samfunnet gått i stå.

Det er vanskelig å se for seg et samfunn der skruer og mutre ikke lenger skulle passe sammen. Eller hva hvis det hadde vært 100 måter å skru i en lyspære på?

Med en rekke ulike systemer for mobiltelefoni ville vi fått store problemer med å få kontakt med venner og bekjente.

Internasjonalt opphav

Og hva skulle vi gjort uten A4? Nå vet vi uten videre at papiret vi bruker passer i skrivere, kopimaskiner, permer og konvolutter.

Standardisering er et internasjonalt fenomen. Over 95 prosent av alle de standarder vi utgir i Norge har et internasjonalt opphav.

Standardene gjør det lettere å handle mellom landene, og de bidrar til rettferdige konkurransevilkår. I dag er faktisk nærmere 80 % av all global handel på en eller annen måte påvirket av standarder.

HMS

Standardene ivaretar krav til helse, miljø og sikkerhet. Hvis du titter litt nærmere på sykkelhjelmen din, skal den være merket med NS-EN 1078 eller bare EN 1078.

Det er standarden for hjelmer for syklister og brukere av rullebrett og rulleskøyter. Merket betyr at hjelmen ivaretar strenge krav til sikkerhet og at den skal være trygg å bruke.

Mangler hjelmen din et slikt merke, bør du kjøpe en ny.

Kvalitet

Standarder bidrar også til å sikre kvalitet. I næringslivet er kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetssystemer etter hvert blitt kjente og sentrale begreper.

Det finnes standardiserte systemer for kvalitetsstyring som skal sikre hele produksjonsprosessen, helt frem til kunden har et sluttprodukt i hånden.

Systemene går under navnet ISO 9000 og utgis av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Mange norske virksomheter har nok hørt om ISO 9000.

For myndighetene kan standardene være et viktig verktøy i tilsynsarbeidet. Det gjelder for eksempel når inspektørene i Arbeidstilsynet skal sjekke arbeidsforholdene i en bedrift.

Ikke sjelden refereres det også til standarder i lover og forskrifter. I tillegg kan de være hjelpemidler for å følge ulike krav satt av myndighetene.

Bærekraft og utvikling

I det internasjonale standardiseringsarbeidet legges det for tiden stor vekt på globale utfordringer knyttet til for eksempel bærekraftig vekst og utvikling.

Det finnes standarder for blant annet miljøstyringssystemer, klimagassutslipp, rent vann, matsikkerhet, samfunnsansvar og samfunnssikkerhet.

De viktigste internasjonale standardiseringsorganisasjonene er ISO (global) og CEN (europeisk). Standard Norge er det norske medlemmet i disse to organisasjonene og ivaretar vår nasjonale interesser her.

Rundt 2 500 norske eksperter deltar til enhver tid i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Over 13 000 norske

I Norge har vi over 13 000 norske standarder. Norsk Standard (NS) er en varemerkebeskyttet betegnelse.

Hvis standardene har et europeisk opphav får standardene betegnelsen NS-EN, og har de et globalt opphav får de betegnelsen NS-ISO. I en del tilfeller har standardene både et europeisk og et globalt opphav.

Da kjennestegnes de med bokstavkombinasjonene NS-EN-ISO. I tillegg til bokstavkombinasjonene er standardene også utstyrt med et siffer og en tittel som for eksempel NS-EN ISO 9001 Systemer for kvalitetsstyring - Krav.

Standardiseringsprosjekt

Et standardiseringsprosjekt settes i gang dersom det er et tydelig behov i markedet eller blant en større gruppe interessenter, og det er strenge regler for hvordan en standard skal utarbeides.

Alle som berøres av en standard, har i prinsippet mulighet til å delta i arbeidet, og hvis deltakerne ikke klarer å bli enige, blir det ingen standard.

Konsensus er et ufravikelig prinsipp innenfor standardiseringen. Gjennom offentlige høringer har også de som ikke deltar i arbeidet, mulighet til å påvirke standardiseringsarbeidet.

Standardisering og forskning

Det er tette bånd mellom forskning og standardisering. FoU-miljøer verden over anerkjenner standardiseringen som en viktig arena og er bredt representert innenfor en lang rekke standardiseringsområder.

For disse miljøene er standardiseringen en viktig arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling.

Standardisering er dessuten en effektiv måte å spre forskningsresultater på. Gjennom standardisering overføres ny kunnskap til operative standarder.

For de miljøene som får sine forskningsresultater implementert i en internasjonal standard, betyr det store økonomiske gevinster.

Standardenes økte betydning

Antall internasjonale standarder ser ut til å øke fra år til år. I Europa er det nå slik at europeiske standarder erstatter og utfyller tekniske bestemmelser og regler som tidligere ble utarbeidet av nasjonale myndigheter.

Standarder blir dessuten aktivt brukt i implementering av EU-direktivene som også Norge er forpliktet til å følge.

Samtidig blir stadig nye områder gjenstand for standardisering. Ikke minst gjelder det tjenestesektoren. Det er en sterk økning i tjenestehandelen over landegrensene, og behovet for nye standarder er økende.

IT og internett

Bruken av IT og internett øker voldsomt. Standarder er en forutsetning for elektronisk samhandling mellom alle aktører enten de er næringsdrivende, offentlige tjenestetilbydere, tilsyns- og kontrollmyndigheter eller helt vanlige samfunnsborgere.

I Europa er standarder og felles tekniske spesifikasjoner er en forutsetning for gjennomføringen av det planlagte e-Europa.

I Norge har Fornyings- og administrasjonsdepartementet etablert et Standardiseringsråd som ser på hva slags elektroniske dokumentformater (standarder) statlige organer skal bruke i sin kommunikasjon med omverdenen.

Det er ingen tvil om at standardene brer om seg på stadig flere områder.

Powered by Labrador CMS