I fjor publiserte kreftforskere ved Universitetet i Bergen (UiB) urovekkende resultater om at enkelte stamceller kunne utvikle seg til kreftceller. Nå har egne kontrollrutiner avdekket at det hele er krysskontaminering på laboratoriet.
I fjor publiserte kreftforskere ved Institutt for biomedisin en artikkel i tidsskriftet Cancer Research (CR). Laboratorieundersøkelser hadde vist at mesenchymale stamceller (MSCs) kunne utvikle seg til å bli kreftceller.
– Stamcelleforskning drives over hele verden og er en viktig forskningsgren, fordi man kan bruke disse stamcellene i terapi for å fornye organer og vev, forteller professor Rolv Bjerkvig. Han var medforfatter i artikkelen i CR.
Etter at en spansk forskningsgruppe publiserte en artikkel i CR i 2005 som konkluderte med at MSC kunne utvikle seg til kreftceller, økte bekymringen for å bruke disse cellene i behandling.
Da gruppen fra UiB kom til de samme resultatene og publiserte artikkelen i fjor sammen med en tysk gruppe fra München, vokste uroen.
Nå viser det seg at resultatene skyldes krysskontaminering på laboratoriet.
– Da vi oppdaget hva som hadde skjedd var det et sjokk, forteller Bjerkvig.
Feilen ble oppdaget en vårdag i år, og frem mot sommeren har forskerne dobbelt og trippelsjekket resultatene for å være sikre på at det de nå vet er korrekt.
Avslørt av kvalitetskontroll
Krysskontamineringen i Bergen ble oppdaget gjennom en intern kvalitetskontroll.
– Vi kjørte en DNA-fingerprint på våre kreftceller, for å kontrollere opphavet til dem. Da fant vi ut at disse kreftcellene som vi trodde kom fra stamcellene, i virkeligheten kom fra noe helt annet, sier Bjerkvig.
En kreftcelle i feil reagensrør er nok til at kreftcellene tar over hele kulturen. For mens stamceller vokser sakte er kreftceller hurtigvoksende, og de brukte bare noen uker på å ta kontroll over hele populasjonen.
Bergensgruppen kontaktet kollegene i München, og fikk dem til å ta en DNA-fingerprint på sine kreftceller. Det viste samme resultat. Disse cellene hadde også kommet inn i kulturen ved krysskontaminering.
Professor Rolf Bjerkvigs forskningsgruppe kan ha satt et helt forskningsfelt tilbake på rett spor gjennom en intern kvalitetskontroll på laboratoriet. (Foto: Åse Johanne Roti Dahl)
Den spanske forskningsgruppen fra Madrid som publiserte den første artikkelen i 2005, har nå trukket tilbake artikkelen. Da hadde den allerede blitt sitert hele 284 ganger, ifølge Thomson Scientific’s Web of Knowledge.
I siste nummer av CR publiserte de et letter hvor det går frem at de også har hatt en krysskontaminering på laboratoriet.
DNA-fingerprinting
Kunnskapen fra kvalitetskontrollen til forskningsgruppen i Bergen kan nå ha satt et helt forskningsfelt tilbake på rett spor.
– Ved en intern kvalitetskontroll har vi forandret et forskningsfelt. Det er det positive i alt det negative, sier Bjerkvig.
Kontaminering av celler på laboratoriet er et problem i medisinsk forskning. Mellom 18 og 36 prosent av alle cellelinjene som forskere jobber med, er ikke det de tror det er, ifølge Cancer Research.
Annonse
Konsekvensene er dramatiske. For hvis man tror man arbeider med en hudkreftcelle, og det viser seg å være helt andre kreftceller, kan man selvfølgelig ikke trekke konklusjoner om hudkreft.
På Haukeland finnes det egne cellebanker som forskerne ved UiB bruker. Disse inneholder materiale som kommer fra pasienter, i tillegg til celler fra andre laboratorier.
– Jeg håper at det som kommer ut av denne historien er at alle starter med DNA-fingerprinting som en del av rutinene. Cellebankene som selger celler har allerede lagt fingerprinting inn i sine rutiner og da er det viktig at andre laboratorier følger opp, sier Rolf Bjerkvig.
