Annonse

Nordmenn nest best i verden til å lære seg engelsk 

– Jeg er ikke overbevist om at det bare har med norsk skole å gjøre, sier professor i engelsk.

Nordmenn er gode i engelsk. Best er de yngste.
Publisert

Blant ikke-engelskspråklige land var det bare i Nederland at folk i fjor var bedre enn nordmenn i engelsk, viser verdens største språktest med over to millioner deltagere.

Norge kom litt foran Singapore, Sverige, Kroatia, Portugal, Danmark og Hellas.

I EF EPI-språktesten (EF English Proficiency Index) kom Oslo på 5. plass blant verdens byer i engelskkunnskaper. Amsterdam kom på førsteplass.

Ikke på grunn av skolen

– Det er interessant at vi til og med kommer foran for eksempel Singapore, der engelsk er et offisielt språk, sier Glenn Ole Hellekjær, som er professor emeritus i engelsk ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Men jeg tror ikke at dette bare er på grunn av engelskundervisningen i norsk skole.

– Mye av årsaken er nok all den engelsken som spesielt unge nordmenn utsettes for til daglig.

Hellekjær trekker fram som eksempel en doktorgrad av Lisbeth Brevik ved UiO der hun fant ut at gutter på yrkesfag som gamer en del, er klart flinkere til å lese engelsk enn norsk.

Kan bli en hvilepute

– Engelsk språkfag får enorm drahjelp av alle språkkunnskapene folk i Norge får utenom skolen, sier Hellekjær.

– Dette står i klar kontrast til språkfagene tysk og fransk.

Engelsk-professoren ved UiO er derimot svært usikker på om norsk skole er god nok til å fange opp og bygge videre på de gode, som oftest muntlige, ferdighetene som mange unge har i engelsk.

– Vi ser også at stadig færre unge velger fordypningsfag i engelsk på videregående.

– Jeg er redd de gode kunnskapene mange har i hverdagsengelsk, kan bli en hvilepute. Disse kunnskapene holder ikke om du for eksempel blir ansatt som spesialist i et internasjonalt selskap. Da behøver du faglig relevante språkkunnskaper på et langt høyere nivå.

Gode engelskkunnskaper i Øst-Europa

I EF EPI-språktesten er det land i Midtøsten og Afrika som gjør det aller dårligst.

Engelskkunnskapene i verden går tilbake. Det kan ha bidratt til at Norge, med nokså stabile resultater fra år til år, nå er kommet opp på 2. plass. Kjønnsforskjellen i Norge er større enn i nabolandene våre.

I Europa peker Frankrike og Italia seg ut som land med svake engelskkunnskaper. Litt bedre står det til i Spania.

Østeuropeiske land gjør det på sin side bra i EF EPI-språktesten. Best er engelskkunnskapene blant dem som har tatt testen i Romania og Polen. Med Bulgaria, Ungarn, Slovakia og Estland rett bak.

Dårligere engelskkunnskaper globalt

Bak undersøkelsen står den internasjonale språkskolen EF.

Hvert år siden 2011 har språkskolen samlet testresultatene sine, i år fra 116 land. I alle disse landene har minimum 400 personer tatt testen.

Ifølge EF EPI-testen blir de globale engelskkunnskapene stadig dårligere.

Det er fjerde året på rad at testen viser et dårligere globalt resultat enn året før. Selv om endringene fra år til år er små, peker EF i sin analyse på at trenden er tydelig.

Det er spesielt engelskkunnskapene hos menn i verden som går tilbake.

Samtidig er kjønnsgapet stort, med klart bedre engelskkunnskaper hos menn enn blant kvinner i mange land.

EF EPI-testen viser at kjønnsgapet er spesielt stort blant unge og at det reduseres med økende alder. Størst er kjønnsgapet i Latin-Amerika. Det er også stort i land som Kirgisistan og Afghanistan.

Best resultater på Vestlandet

I Norge er det på Vestlandet at folk skårer best på engelsktesten.

Resultatene for Norge viser en tydelig trend med bedre engelskkunnskaper jo yngre man er. Best skårer deltagere som er i alderen 21-25 år.

De to siste årene er det kvinner som har fått klart dårligere skår på engelsktesten i Norge.

For norske menn holder testresultatene seg stabile.

Skriftlig engelsk større utfordring

Da forskning.no i fjor spurte Øystein Hegglund, førsteamanuensis i engelsk språk ved Universitetet i Sørøst-Norge, om EF EPI-testresultatene, så pekte han på noe av det samme som Hellekjær: At skriftlig engelsk kan være en større utfordring for mange nordmenn enn muntlig engelsk.

Språkskolen EF Education ble startet i 1965 av svenske Bertil Hult da han begynte å sende svensker på språkskole i Storbritannia. Bertil var dyslektiker og hadde ikke lært seg engelsk på skolen. Hans idé var at folk ble bedre i engelsk om de måtte snakke språket med folk, slik han selv hadde vært nødt til da han fikk seg en jobb i Storbritannia.

Referanser:

«EF EPI – EF English Proficiency Index – A Ranking of 116 Countries and Regions by English Skills», rapport.

Lisbeth M. Brevik: «How teachers teach and readers read. Developing reading comprehension in English in Norwegian upper secondary school», doktorgrad ved UiO, 2015.

Lisbeth M. Brevik og Glenn Ole Hellekjær: «Outliers: Upper secondary school students who read better in the L2 than in L1», International Journal of Educational Research, 2017

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS