– Det er et mysterium at dette språket har så mange alderdommelige trekk.

Øystein A. Vangsnes er professor i nordisk språkvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet i Tromsø. 

Snakkes av 2.500 personer

– Vi tenker at vi har så mange dialekter i Norge.

– Men i Sverige er det språklige mangfoldet mye større enn hos oss, sier Vangsnes til forskning.no. 

Iallfall har det vært slik inntil ganske nylig.

Språket elvdalsk – som snakkes av rundt 2.500 mennesker like over grensen for norske Hedmark – er det aller merkeligste gamle språket du finner hos naboene våre i øst.

Vangsnes er en av flere språkforskere som er klare på at elvdalsk ikke bare er en dialekt innenfor svensk. 

Det er et eget språk.

Elvdalsk er klart mer forskjellig fra svensk enn det for eksempel norsk er fra svensk.

Som færøysk og islandsk

Akkurat som hos færøysk og islandsk, står grammatikken i det elvdalske språket i en mellomstilling mellom vikingenes norrøne språk og vår moderne skandinaviske grammatikk.

Men hvordan kan det ha seg at folk dypt inne i skogene, midt på den skandinaviske halvøya, bruker et språk med paralleller til færøysk og islandsk?

Elvdalsk har beholdt mange ord og mye grammatikk fra gammelnorsk (norrønt), vikingenes språk.

• Den elvdalske bokstaven «ð»  er en d-lyd som i father på engelsk. Den kjenner vi igjen fra dagens islandsk og færøysk.
• Kasussystemet og bøyningsmønstre i elvdalsk minner om de veldig gamle germanske språkene. Substantiv og adjektiv bøyes i forskjellige kasus, noe som gjør språket mer komplekst enn moderne svensk.

• Verb bøyes i person og tall i elvdalsk, noe som for lengst er forsvunnet fra andre skandinaviske mål. 

• Et gammelt norrønt ord som ukin  i det tredje eksempelet over, tilsvarer (h)åkken i noen norsk dialekter. Ordet betydde hvilken i norrønt. Men i dag har det altså endret betydning til hvem. 

Norrønt som har overlevd

– I elvdalsk har til dels andre eldgamle trekk overlevd enn i færøysk og islandsk, sier Vangsnes.

– Ett eksempel er w-en som er blitt til en v i de fleste andre germanske språk, utenom engelsk. Den har også elvdalsk bevart. Det samme finner vi i en god del andre svenske dialekter.

• Vi heter wer på elvdalsk
• Uke, eller veke på nynorsk, heter wika på elvdalsk.

Ifølge Vangsnes er det aldri slik at elvdalinger modererer språket sitt, slik at det kan bli mulig å forstå for svensktalende. Til det er de to språkene for forskjellige. I stedet bytter elvdalingene språk til «vanlig svensk» når de snakker med andre svensker.

De skiller altså skarpt mellom swenska og dalska.

Ble skrevet med runer

Norrønt (gammelnorsk) språk ble skrevet med runer i vikingtida og et stykke inn i middelalderen. 

Skogene rett over grensen for Hedmark er kjent som det aller siste stedet i Norden hvor folk etter middelalderen fortsatte å bruke runer i dagliglivet sitt.

Elvdalske runer, kalt dalaruner, ble risset på trepinner og på husvegger til helt inn på 1900-tallet.

• Du kan lese mer i denne forskning.no-artikkelen: Brukte runer helt inn på 1900-tallet

Svenske dialekter og egne språk

Hvordan kan et veldig gammelt norrønt språk ha overlevd i den spredtbefolkede nordlige delen av Dalarna fylke i Sverige? Øystein A. Vangsnes i Tromsø tror det kan handle om at folk her har en sterk identitet. 

At det er mye som knytter dem til hjemplassen.

Vangsnes besøkte Älvdalen første gang i 2007 sammen med andre nordiske språkforskere på feltarbeid. Siden har han vært der flere ganger.

Professoren forteller om en lokalbefolkning og en kommune som ønsker at elvdalsk skal bli anerkjent som et eget språk i Sverige, slik samisk, meänkieli (det finsk-ættede språket i Tornedalen lengst nord i Sverige) og romani allerede er blitt.

Men svenske myndigheter avviser dette.

Gutamål på Gotland

Årsaken kan være økonomisk. 

For godkjennes elvdalsk som eget språk, så kan det komme krav om det samme for det gamle gotlandske språket gutamål. Et språk som også har flere gamle språktrekk.

Kanskje vil det også komme krav om det samme for överkalixmål/bondska som snakkes i Överkalix i Norrbotten. En dialekt eller et språk som har beholdt mange gamle ord som ikke lenger er i bruk i svensk.

Värmländsk og jämtlandsk er to svenske dialekter tydelig påvirket av norsk.

Skånsk dialekt er tydelig påvirket av dansk. Og også i Skåne finner du folk som mener at de snakker et eget språk.

Vil at språket skal overleve

Men i Älvdalen kommune har nok folk bedre kort på hånden. 

Elvdalingene er stolte av språket sitt og gjør gjerne et poeng ut av at språket deres er nesten uforståelig for andre svensker. Det er ikke skånsk eller värmlandska.

I 2020 fikk de støtte fra Europarådets ekspertkomite i at de snakker et eget språk. 

– Elvdalsken har kjempet for å overleve, forteller Øystein Vangsnes.

I Älvdalen kommune har nå alle barn og unge fått rett til å lære seg språket.

Den første elvdalske barnehagen ble startet i 2015. Et nytt prosjekt har som mål at minst 30 prosent av alle unge i kommunen som går ut 9. klasse i 2030, skal kunne snakke elvdalsk.

Bøker blir utgitt på elvdalsk, og det blir arrangert ungdomsleirer og temauker om språket.

Vangsnes minner om at elvdalsk med rundt 2.500 brukere i et avgrenset lokalsamfunn, er et klart større språk enn for eksempel sørsamisk med kanskje 600 brukere spredt over et stort område i Norge og Sverige.

Språkstrid i Sverige og Norge

Øystein Vangsnes har flere tanker rundt elvdalsken.

– Selv om det språklige mangfoldet er større i Sverige enn i Norge, så har vi hatt 200 år med språkstrid i Norge som har gjort at vi tenker nokså annerledes om språk og identiteter enn det man gjør i Sverige.

– I Norge har dialekter høy status.

– Sånn har det ikke vært i Sverige og de fleste andre land. Der har man vært mye mer opptatt av å standardisere språket, sier Vangsnes.

– Det har bidratt til at dialektene står mye svakere i Sverige enn i Norge.

Elvdalsk-engelsk grammatikk

Stadig gjøres det nye ting for å bevare elvdalsk språk.

Nå har de to forskerne Yair Sapir og Olof Lundgren publisert en ny elvdalsk grammatikk på engelsk.

– Det gjorde vi dels vi fordi vi merker at det finnes en internasjonal interesse for dette unike språket, forteller Yair Sapir i en e-post til forskning.no.

– Vi gjorde det også for å støtte den revitaliseringen av elvdalsk som nå foregår.

Frost-Anders sine dagbøker

Mange av ordene i den nye grammatikken er hentet fra dagbøkene til en elvdaling som het Frost-Anders.

Dagbøkene skrev han på 1940-tallet. Men de ble ikke funnet før i 2013.

Sapir og Lundgren så at språket i disse dagbøkene knytter sammen eldre elvdalsk og språket slik yngre generasjoner snakker det i dag.

De to forskerne ved Högskolan i Kristianstad har også en ny hypotese om opprinnelsen til det elvdalske språket.

Den tar utgangspunkt i at det eldgamle paleoskandinaviske – steinalder-skandinaviske – språket ble erstattet av et urnordisk germansk språk i årene mellom 500 og 750 etter begynnelsen på vår tidsregning.

Dette språket ble etter hvert til norrønt, språket som vikingene snakket.

Fra Älvdalen og resten av Dalarna dro folk som den gangen levde av jakt og sanking i skogene, til Uppland, nord for Stockholm, for å drive handel med bondebefolkningen der. Det var herfra de fikk med seg det nye urnordiske språket, som etter hvert ble til norrønt og deretter til de ulike skandinaviske språkene.

I Älvdalen, Norge, Færøyene og Island ble det nye urnordiske språket til vestnorrøne språk.

Men i Norge skilte dette språket seg etter hvert – ut over i middelalderen – fra færøysk og islandsk. Det norske språket ble i stedet mer likt de østnordiske språkene svensk og dansk. Slik norsk er i dag.

I den isolerte Älvdalen, like øst for grensen til Norge, holdt folk fast ved mye av det opprinnelige norrøne språket.

Kilder:

Älvdalen kommuns nettsider.

Yair Sapir og Olof Lundgren: «A Grammar of Elfdalian», UCLPress, 2024.

LES OGSÅ

Norsk er det letteste språket å forstå

Dette oldtids­språket er en gåte: – En brikke som er ganske essensiell

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev