Farvel til grevje og allonge – nye ord har kommet inn i ordbøkene
I dag kommer Bokmålsordboka og Nynorskordboka i oppdaterte versjoner. Et ord fra småbarnsforeldres dagligtale har kommet inn, mens andre har måttet vike.
Hermegås er et gammelt ord som først nå har kommet inn i ordbøkene.(Foto: Oppslag i Bokmålsordboka)
Åtte ansatte i redaksjonen ved Universitetet i Bergen har
gått gjennom 200.000 ord fordelt på de to skriftspråkene. Noen ord er kastet
ut, mange flere er tatt inn.
Basselusk er for eksempel et nytt ord. Det betyr
bakterier og brukes mest av barn og småbarnsforeldre.
– Det ordet er jeg fornøyd med. Det blir brukt i
dagligtalen, men ikke skriftlig. Dermed
har det aldri kommet inn i ordboka, sier Klara Sjo.
Hun er redaktør for Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som nå kommer i nye, reviderte versjoner.
Beredskapsvenn og kalabalik er ikke med
Hun er leksikograf. Det er, ifølge Bokmålsordboka, en person
som driver med vitenskapelig gransking av ordforrådet, også kalt ordboksforfatter.
Poppis og KI-generert er også nye ord, mens beredskapsvenn,
som Språkrådet kåret til årets ord i 2024, ikke er tatt med. Dette til tross
for at Språkrådet eier de to ordbøkene sammen med Universitetet i Bergen.
– Beredskapsvenn er et ord som nesten ikke er i
bruk. Et nytt ord må bli brukt mer enn av en liten gruppe folk i en spesifikk
sammenheng for å få plass i ordbøkene, sier Sjo.
For eksempel kommer ikke alle sportsutrykk med.
– Sportsjournalister er utrolig kreative med
språket. Men hvis ikke ordene de bruker går fra sportsjournalistikken og inn i
annen journalistikk og allmennspråket, så står vi over, sier Sjo.
Kalabalik er et eksempel. Det kommer fra svensk og
betyr hissig kamp eller oppstyr.
Nye ord, lånte ord og ord med ny betydning
Nye ord kommer fra andre språk, som å chatte. Det har
fått plass. Chille,derimot, har ikke blitt et ordboksord. Ordboksord
er heller ikke et ord i ordboka, men om mange bruker det lenge nok flere steder
i Norge, har det en sjans.
Nye ord oppstår i norsk ved at vi setter sammen gamle ord
til nye. Som vaskemaskin og fredagstaco, som begge har hatt nok
gjennomslag til å bli ordboksord.
Noen ord får ny betydning. Korona sto i ordbøkene fra
før, men etter 2022 kan det også bety «perioden
da koronapandemien pågikk».
Koronapandemien er også et nytt ordboksord.
– Vi skal dekke ordforrådet de siste 50 årene, men
ikke alle ord, sier Sjo.
Råmaterialet til ordbøkene er alt som er skrevet og utgitt i
Norge, som aviser, bøker og tekster på nettet. Nasjonalbiblioteket samler inn
alt av publisert materiale i Norge.
Annonse
– Vi søker gjennom enorme mengder tekster og leter
etter nye, men vanlige ord, sier Sjo.
Slo opp hvert tredje ord
Kjetil Rydland er ivrig bruker av de to ordbøkene.
Han er kommunikasjonsrådgiver ved UiT Norges arktiske universitet. For tre år siden,
da han var 42 år, byttet han skriftspråk fra bokmål til nynorsk. Som statlig
institusjon må UiT oppfylle kvoten på 25 prosent nynorsk i sin kommunikasjon,
og noen pekte på vestlendingen Rydland.
– I starten måtte jeg sjekke hvert tredje ord, sier han.
Særlig kjønn var vanskelig.
For i hjembyen Bergen har de bare to kjønn i språket.
– Det å vite hvilke ord som er hunkjønn, var vanskelig lenge. Nå kan jeg mer, men slår fortsatt opp bøyninger av ord, sier Rydland til forskning.no.
Rydland forstår at nye ord må
være i bruk over tid før de kommer inn i ordbøkene, men mener at det ikke bør gå for lang tid.
– Det er en balansegang. Hvis det går for tregt, så kan ord ende opp som anglifiserte varianter på folkemunne, sier Rydland.
Seks år fra A til Å
Sjo og resten av ordboksgjengen (som heller ikke er et
ordboksord) har revidert ordbøkene fra A til Å. Det har tatt dem seks år.
Noen ord falt ut. Som grevje. Det betyr å sette på en del i buen fremst på hesteskoen.
Annonse
Også allonge er borte nå.
– Det er et papir du fester til en veksel når det ikke er mer plass å skrive på den, forklarer
Sjo.
En veksel er, ifølge Bokmålsordboka, et gjeldsbrev.
– Allonger eksisterer ikke lenger. Derfor
skriver ingen om dem, og ordet faller ut av ordboka, sier Sjo.
Andre gamle ord har kommet inn. Som hermegås.
– Det er et kjempegammelt ord, men i gamle dager
tenkte man nok at det ikke var viktig nok for en ordbok, sier Sjo.
De nye, reviderte ordbøkene lanseres denne uka. Men arbeidet
er ikke over. Da ordbøkene kom på papir, tok det mange år mellom hver nye
versjon. Nå er de heldigitale.
– Folk forventer at digitale ordbøker skal være
oppdaterte. Vi får stadig e-poster fra brukere som peker på ord som mangler.
Det synes jeg er kjekt. Dessuten kommer det jo stadig nye ord, sier Sjo.
Konkurrenten til de tradisjonelle ordbøkene er Google og KI.
– Vi ser at mange brukere først har søkt på
nettet. Men problemet der er at de ikke kan vite om svaret er riktig eller det
de trenger, sier Sjo.
Foretrekker Google og KI
Annonse
Tone Marie Hognestad foretrekker å søke på nettet. Hun er veterinærstudent, og i studiet treffer hun på nye og ukjente ord og begreper som må forklares. Da slår hun opp i Google Translate og ChatGPT.
– ChatGPT både oversetter og forklarer. Det er ganske nyttig for medisinske uttrykk, sier hun.
Hognestad får hjelpen hun trenger med disse verktøyene.
– Men de må brukes kritisk. ChatGPT er litt selvgod og mener selv den gir gode forklaringer. Det er litt skummelt.
Dumme feil
Kjetil Rydland googler ord iblant.
– Men da kommer jo ordbøkene opp som treff uansett. Dessuten vet jeg at de har høy kvalitet og at de er laget av folk på Universitetet i Bergen som vet hva de holder på med, sier Rydland.
I ordboka får du både bøyning og forklaring på hva ordet betyr. Som at flere barn som hermer etter hverandre, er hermegjess.
– Det gjør at svarene blir grundigere.
Rydland bruker også
KI-verktøy, særlig til oversettelse fra engelsk eller fra bokmål. Men han er skeptisk til om store teknologiselskaper håndterer et lite språk som nynorsk godt nok.
– KI er til god hjelp, men jeg ser at de gjør dumme feil. Enn så lenge stoler jeg mer på mitt eget hode og ordbøkene enn på KI.
Nettsidene til Bokmålsordboka og Nynorskordboka har fire millioner oppslag på
ord i en vanlig måned. I tillegg finnes ordbøkene i en app og kan lastes ned til bruk uten nett.
Annonse
Brukerne kommer fra hele verden.
USA, Polen, Tyskland og Sverige topper statistikken over
oppslag i ordbøkene fra utlandet.
– Faktisk er det bare to land som det ikke har
kommet noen søk fra. Det er Vest-Sahara og Den sentralafrikanske republikk. Det
er nesten sånn at vi lurer på om vi må reise dit og gjøre noen oppslag derfra,
sier Klara Sjo.