Man skulle egentlig ikke tro det var særlig stor forskjell på penis og kuk. Men det er det.

Mens det første ordet er navnet på en kroppsdel, er det andre brukbart til så mye mer. Det kan for eksempel benyttes i en krangel. Eller en samtale med deg selv mens du forsøker å reparere en vaskemaskin.

Selv om de fleste barn lærer at vi ikke skal banne, så gjør vi det likevel. Noen bruker ordene til å håne og skjelle ut, og mange til å uttrykke sinne og frustrasjon.

Men banneordene brukes også til tull og humor og til å uttrykke overraskelse, oppriktighet og glede.

Jævlig, fitte, piss og helvete er en egen grunnleggende del av språket. Banneordene har en funksjon og en rolle som skiller seg fra andre ord, skriver Karyn Stapleton fra Ulster University og hennes kollegaer.

I 2022 gjorde de en oppsummering av hva vi vet – og ikke vet – om banning.

Et annet sted i hjernen

Vi både legger merke til og husker banneordene bedre enn andre ord. Det kan faktisk se ut som om banneord behandles i andre hjernedeler og via andre prosesser, skriver Stapleton og kollegaene.

For eksempel er det kjent at mennesker som mister språket etter ulykker eller sykdom, likevel kan komme med tirader av banneord.

Dessuten finnes det flere studier som viser at banning påvirker oss både fysisk og psykisk.

Smertestillende

Banneordene er sterkt knyttet til både positive og negative følelser, og noen studier har vist at ordene kan gi målbare reaksjoner i huden og hjertet.

Dessuten kan banning virke smertestillende. Flere eksperimenter har vist at forsøkspersoner tolererer mer smerte når de sier banneord sammenlignet med andre ord. Særlig hvis personene ikke banner mye til vanlig.

I andre forsøk har det vist seg at folk blir sterkere og mer utholdende når de banner, skriver Stapleton og co.

Dessuten gir banningen utløp for sinne og frustrasjon. En skikkelig salve kan utløse følelsesmessig spenning og gi en følelse av lettelse og renselse.

En pakistansk studie fra 2023 viste faktisk at banning var koblet til bedre psykisk helse. De som bannet mye, var mindre plaget med stress, angst og depresjon.

Ikke spesielle ord

– Vi må derfor anta at banning fyller noen spesielle funksjoner som ikke lett oppnås ved andre former for språkbruk, skriver Stapleton og kollegaene.

Men hva er det med banneordene?

Hva er det ved jævlig som gjør oss tøffere, og hvorfor har faen så mye mer kraft enn djevelen?

Se, det er ikke det helt enkelt å svare på.

Det handler i hvert fall ikke om ordene i seg selv, skriver Stapleton og kollegaene.

Man kunne for eksempel tenke seg at lydene i banneordene var spesielt eksplosive og kraftfulle. Men det er de ikke. Det er for eksempel ikke mulig å gjette hvilke ord som er banneord på et språk du ikke kan.

Det er heller ingen lydmessig grunn til at piss skal ha mer kraft enn pass. Eller at føkk skal funke bedre enn trøkk.

Møkk, derimot, begynner å ligne på noe.

Betydning er ikke alt

Det kan lett lede oss til å tro at det er selve betydningen av ordet som gjør susen.

Men det er ikke det heller, argumenterer forskerne.

Det er så klart opplagt at betydningen spiller en rolle. Banneord handler jo per definisjon om temaer som er støtende, upassende og tabubelagte i tida og samfunnet vi lever i. 

Men det hjelper ikke å skrike avføring eller kopulere når du har mistet en krakk på tåa.

Dette må handle om at vi har lært å forbinde de spesifikke banneordene med en spesiell og kraftfull betydning, tror forskerne.

Men hvordan denne læringen skjer, er dårlig dokumentert.

Hypotese om straff

En populær hypotese er at barn lærer å forbinde ordene med noe fælt og forbudt fordi foreldrene har gitt dem straff for å banne. En amerikansk studie viste for eksempel at mange kunne huske å ha blitt straffet for upassende ordbruk.

Men ikke alle barn opplever det. Og banning er heller ikke bare forbundet med noe negativt. En studie fra 2018 viste for eksempel at de som bannet mest, var ærligere enn dem som bannet minst. 

Dessuten skjer ikke læring bare hjemme hos foreldrene. Innad i en ungeflokk kan banning kanskje like gjerne gi deg aksept og anerkjennelse, argumenterer forskerne i oppsummeringen.

Her trengs det rett og slett mer forskning, mener de.

Referanser:

K. Stapleton, K. B. Fägersten, R. Stephens, C. Loveday, The power of swearing: What we know and what we don’t, Lingua, oktober 2022. 

W. Husain, S. Wasif & I. Fatima, Profanity as a Self-Defense Mechanism and an Outlet for Emotional Catharsis in Stress, Anxiety, and Depression, Depression Research and Treatment, mai 2023. 

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på