Elever som bor i en kommune med mer enn 50 prosent nynorskelever, har større sjanse for å få bedre resultat enn forventet på nasjonale prøver. Hvorfor det er slik kan ikke forskerne gi et godt svar på. (Foto: Berit Keilen, scanpix)
Elever som bor i en kommune med mer enn 50 prosent nynorskelever, har større sjanse for å få bedre resultat enn forventet på nasjonale prøver. Hvorfor det er slik kan ikke forskerne gi et godt svar på. (Foto: Berit Keilen, scanpix)

Blir nynorskelever smartere?

Nynorskelever gjør det bedre på nasjonale prøver enn bokmålselever. Forskerne klør seg i hodet. Blir rett og slett nynorskelever smartere av å beherske to målformer? Eller handler det om stolthet? 

Publisert

Forskningsprosjektet «Lærende regioner» har tatt for seg nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk for fire årskull med åttendeklassinger. Resultatene har de koblet til elevenes målform, altså om de har nynorsk eller bokmål som hovedmål.

Studien, som er gjort på kommunenivå, viser tydelig at resultatene i nynorskkommuner er bedre enn forskerne forventet ut fra det de vet har stor betydning for elevers skoleresultater: utdanningsnivå i den voksne befolkninga, kvinnelig yrkesaktivitet og skilsmisseraten.

Når forskerne har kontrollert for disse faktorene sitter de likevel igjen med et resultat som viser at elever i nynorskkommuner gjør det bedre på nasjonale prøver enn de som bor i bokmålskommuner.

Paradokset

Tre fjerdedeler av variasjonen i skoleresultatene til elever kan forklares med sosioøkonomiske faktorer som utdaningsnivå og inntekt. Det er sannsynligvis grunnen til at skolene i Oslo og Akershus gjør det best på nasjonale prøver. Her har foreldre høyere utdanning og inntekt enn landsgjennomsnittet.

Det store paradokset er at elevene Sogn og Fjordane gjør det like bra. Selv om foreldrene her har langt lavere inntekt og utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet.

Men Sogn og Fjordane er også annerledes av en annen grunn. Dette er nynorskfylket over alle her i landet. Nesten alle elevene her har nynorsk som hovedmål.

Er nynorsken forklaringen?

Øystein Vangsnes antar at nynorskelever får en rikere språkstimulering enn bokmålselever og at dette igjen kan gi et positivt utslag på læring. Men dette må det forskes mer på, mener han.  (Foto: UiT)
Øystein Vangsnes antar at nynorskelever får en rikere språkstimulering enn bokmålselever og at dette igjen kan gi et positivt utslag på læring. Men dette må det forskes mer på, mener han. (Foto: UiT)

Øystein A. Vangsnes er språkforsker ved Universitetet i Tromsø. Han har akkurat vært med å gjøre en ny studie om sammenhengen mellom nynorsk og resultater på nasjonale prøver.

Vangsnes synes sammenhengen mellom nynorsk og gode resultater er veldig spennende, men tar flere forbehold.

– Strengt tatt kan vi ikke påstå at det er nynorsken i seg selv som er forklaringen, men det kan absolutt være det i et tospråksperspektiv. Nynorskelever blir så massivt eksponert for bokmål at de i grunnen lærer det samtidig som de lærer nynorsk. Det motsatte er i liten grad er tilfelle for bokmålselever.

Men det kan også være at effekten har helt andre årsaker. 

Når forskerne har lett etter forklaringer på paradokset i Sogn og Fjordane, har de lett mange steder og brukt både lupe og helikopter.

Et av hovedfunnene fra den nye studien er at skolen er viktig i fylket. Foreldre her bryr seg mer om skolen. Læreren er fortsatt en autoritet i Sogn og Fjordane. I tillegg har fylket jobbet hardere med profesjonell utvikling av skoler og barnehager enn andre norske fylker.

Det kan altså være kulturelle eller strukturelle forklaringer bak suksessen i Sogn og Fjordane. Dette er litt vage ting som de statistiske modellene til forskerne ikke så lett kan plukke opp.

Tospråklighet gir fordeler

Men Vangsnes har fortsatt sterk tro på at nynorsken betyr noe. Studien deres tar nemlig for seg hele nynorskområdet, ikke bare Sogn og Fjordane. Den viser at om du bor i en kommune med mer enn 50 prosent nynorskelever, har du større sjanse for å få bedre resultat enn forventet på nasjonale prøver

Ut fra den internasjonale forskningen på tospråklighet er det i dag nokså stor enighet i forskerverdenen om at det gir barn en rekke fordeler å vokse opp med mer enn ett språk. Ikke bare språklig, men også intellektuelt.

Det finnes riktignok også forskning som viser at de studiene som viser at tospråklighet ikke har disse positive effektene sjeldnere blir publisert i det hele tatt.

Vanligvis snakker vi ikke om bokmål og nynorsk som to språk, men som to målformer.

Men selv om de to målformene ligger nært hverandre, er de likevel forskjellige. På den måten er kunnskap om nynorsk og bokmål kunnskap om to forskjellige systemer, selv om de er like.

Språk i lek

Betydningen av skriftlighet kan være avgjørende, mener Vangsnes.

Når du forholder deg til to skriftsystemer, som nynorskelevene gjør, gir det potensielt sett en annen effekt på læring enn om du bare kan snakke to forskjellige språk.

Det er velkjent at mange norske barn som vokser opp utenfor hovedstaden, snakker Oslo-dialekt når de leker.

Det at barn utenfor Oslo kan veksle mellom bokmål og dialekt, gjør at de har en dobbel talemålskompetanse når de kommer inn i skolen.

En forskjell mellom nynorskelever og bokmålselever er at nynorskelevene kan koble egen dialekt til nynorsk og lekespråket til bokmål mens dialektvekslende bokmålselever må koble begge deler til kun bokmål.

Rikere språkstimulering

Den doble språkkompetansen blir altså videreført inn i det skriftlige for nynorskelevene sin del. Dette gjelder ikke for bokmålselevene, forklarer Vangsnes. Han spør:

– Kan det være at det er den rike språkstimuleringen nynorskelevene får utløser en type kognitiv trening som i neste omgang gir et mer målbart positivt utslag på læring generelt?

Han anser det som en rimelig hypotese, men mener det er helt nødvendig å forske mer på dette for å kunne fastslå om det er slik.

I et forsøk på å komme nærmere et svar har forskerne nå utført en studie av kognitive ferdigheter hvor de sammenlikner barn fra Sogn og Fjordane med barn fra Nord-Trøndelag. Resultatene fra denne studien er ikke klar, men de bekrefter så langt ikke helt funnene fra «Lærende regioner»-prosjektet, ifølge Vangsnes.

Er nynorskfolk stoltere?

Vangsnes har også andre teorier som han ønsker å forske på de neste årene.

– Kulturhistorisk er nynorsk en motkultur mot sentrum. Målformen er knyttet til lokal forankring. Å være nynorskbruker er forbundet med en viss stolthet. Kanskje bidrar dette til økt selvfølelse?

Et annet delprosjekt i «Lærende regioner» viser noe som kanskje kan understøtte Vangsnes mistanke. Noe som tydelig skiller Sogn og Fjordane fra de andre fylkene i Norge er elevenes mestringsforventning.

Forskerne spurte elevene: «Hvor godt tror du det kommer til å gå på matematikkprøven du skal ha?» Da fant de fylkesvise forskjeller, med Sogn og Fjordane på topp med de mest optimistiske elevene og Nord-Trøndelag og Aust-Agder i bunnen.

Kanskje er det rett og slett stolthet og selvsikkerhet som gjør nynorskbarna flinkere på skolen?

Kilder: Øystein A. Vangsnes, Göran B. W. Söderlund & Morten Blekesaune “The effect of bidialectal literacy on school achievement”, International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, august 2015