Endelig skulle det komme gode nyheter fra Skole-Norge. Rektorer og lærere fra Sogn og Fjordane kom med fly og buss til Oslo for å være med på moroa. Avslutningskonferanse for forskningssatsingen «Lærende regioner».

– Å være her er som å oppleve både bursdag og julekveld på samme dag, konkluderte Åslaug Krogsæter, utdanningsdirektør i Sogn og Fjordane gjennom flere år.

Fire fylker. Ett er annerledes.

Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder ligner mye på hverandre. Inntektsnivået blant innbyggerne i de fire fylkene er nokså lavt, og utdanningsnivået er nokså lavt.

På nasjonale prøver får elevene i Nord-Trøndelag stort sett noen av de dårligste resultatene i landet. Elevene i Oppland og i Aust-Agder har gjerne ligget midt på treet.

I Sogn og Fjordane har elevene utmerket seg med gode resultater på nasjonale prøver helt siden de første gang ble holdt i 2006.

Skoler i alle disse fire fylkene har deltatt i denne forskningen. Det samme har forskere fra Høgskolen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark.

Særegen kultur for skole

Forskerne i de tolv delprosjektene har brukt både helikopter og mikroskop i jakten på svar.

Forskerne som brukte helikopter, oppdaget at det er en særegen sosial struktur i

Sogn og Fjordane. For det finnes ingen tradisjonell overklasse i dette fylket. Men det finnes lokale hierarkier. I Sogn og Fjordane lytter man fortsatt til patriarken. Ofte er det skolelæreren.

Sogn og Fjordane har i over hundre år vært fylket med den desidert sterkeste rekrutteringen til læreryrket. I dag har fylket bare to prosent av Norges befolkning, men fortsatt rekrutteres mange av landets lærere herfra. Læreren har hatt – og har fortsatt – en sterk stilling i fylket.

Sogn og Fjordane startet i tillegg tidligere og har jobbet hardere med profesjonell utvikling av skoler og barnehager enn andre norske fylker.

Kort oppsummert: I Sogn og Fjordane er skolen viktig.

Foreldrene bryr seg om skolen

En forskergruppe med mikroskop i hånden har kikket på foreldrene i de fire fylkene.

De fant ut at foreldre i Sogn og Fjordane generelt er mer engasjerte i skolen enn foreldre i de andre tre fylkene. De søker mer informasjon om skolen og de har mer kontakt med skolen.

Men det var bare her forskerne fant en forskjell. For da forskergruppen så på samarbeidet mellom elev og lærer, og på samarbeid mellom elever, så skilte ikke Sogn og Fjordane seg fra de andre fylkene.

Litt videreutdanning gir effekt

Nok en forskergruppe har studert sammenhengen mellom lærerens kompetanse og elevenes resultater i matematikk.

Her fant forskerne en interessant sammenheng: De lærerne som har 30 ekstra studiepoeng i matematikk, får veldig mye bedre elevresultater enn de som ikke har tilleggsutdanning. Deretter avtar effekten av å gi lærere mer videreutdanning i matematikk.

– Det betyr mye at læreren har litt fagutdanning. Men lærerne trenger altså ikke å studere lenge for å bli bedre, sier Göran Söderlund, som har vært prosjektleder for «Lærende regioner».

Forskerne fant ikke at utdanningsnivået blant lærere i Sogn og Fjordane forklarer forskjellen mellom fylkene.

Jentene i Sogn og Fjordane har tro på seg selv

Det som derimot klart skiller Sogn og Fjordane fra de andre fylkene, er elevenes mestringsforventninger.

Spesielt gjelder det jentene.

Forskerne spurte elevene før de skulle ha nasjonale prøver i matematikk: Hvor godt tror du det kommer til å gå på matematikkprøven du nå skal ha? Da fant de fylkesvise forskjeller, med Sogn og Fjordane på topp, og Nord-Trøndelag og Aust-Agder i bunnen.

Forskerne ble overrasket over at det stort sett var jentene i Sogn og Fjordane som drev fram denne forskjellen. I de andre fylkene var guttene mer optimistiske enn jentene. Det siste er et vanlig funn i hele resten av verden, og det gjelder også om guttene ikke er flinkere enn jentene i matematikk.

Oppskriften kan ikke kopieres

Kan Sogn og Fjordanes suksessoppskrift for skolen kopieres av andre?

Dessverre. Mye av det som gjør elevene i fylket gode på skolen, er særegent for Sogn og Fjordane. Det handler om gammel kultur for skole som strekker seg helt tilbake til haugianismens dager. En grunnleggende idé om at skolen og læreren er viktig for samfunnet. Det handler antakelig også om relativt små sosiale og økonomiske forskjeller.

Det handler i tillegg om tydelige lokale lederskikkelser, som ofte er lærere.

– Dette er en stedsspesifikk modell som ikke kan kopieres andre steder i landet, sier Jon P. Knudsen, geograf og forsker ved Universitetet i Agder.

Læreren – en autoritet

Forutsetningene for å lage en god skolekultur er helt andre i Sogn og Fjordane sammenlignet med for eksempel Oslo.

Men når historiske skolemodeller ikke kan kopieres, så får man heller finne opp nye. Til disse er det mulig å hente noen erfaringer fra Sogn og Fjordane.

Mye handler om å bygge opp læreren som en autoritet.

Mye handler også om få samfunnet – og framfor alt foreldrene – til å bry seg om skolen.

Vil gjøre noe

Karin Junker er utdanningsdirektør i Aust-Agder. Hun mener at det er mange interessante funn i dette forskningsprosjektet. Mye av dette ønsker kommunene i fylket hennes å ta tak i.

Alle kommunene i Aust-Agder har vært med på denne forskningen. Forskerne har presentert resultatene sine for lærere og andre skolefolk i fylket og fått i gang mange diskusjoner.

Kollega Trond Johnsen i Oppland. Han vil framfor alt ta tak i foreldreengasjement. For her ser opplendingene at det er klare forskjeller mellom dem og foreldre både i Sogn og Fjordane og de andre fylkene. Opplandsforeldre må bli mer engasjert i skolen.

Ulikhetene i elevenes mestringsforventninger er også interessante, mener utdanningsdirektøren i Oppland, men han er foreløpig usikker på hvordan det kan følges opp.

Kritiserer teoritung forskning

Johnsen har sittet i styringsgruppen for denne forskningen. Han mener forskningen dessverre er blitt noe teoritung og at den har fjernet seg for mye fra det som skjer i klasserommet.

– Dette overrasker meg. Et viktig mål med prosjektet var jo at det skal komme praktisk til nytte i utviklingsarbeidet på skolene. Da burde forskerne velge temaer som støtter praktisk arbeid i skolen.

Vil spre kunnskap

Bjørn Wiik er leder av Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag. Han er allerede i gang med å planlegge en lokal konferanse i fylket om funnene fra denne forskningen.

– Det er mye kunnskap her som bør overføres og spres, mener han.

Også i Nord-Trøndelag er skolefolkene spesielt interessert i delprosjektet som handler om skolens status i samfunnet og foreldrenes medvirkning. Wiik mener at det kan være aktuelt å innføre Foreldreskolen i Nord-Trøndelag.

– Vi er veldig glade for at vi har vært med på dette forskningsprosjektet. Skolen blir hele tiden dratt inn i nye internasjonale trender. Men vi må vite hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Til det trenger vi forskningen.

PS: Elevene i Oslo og Akershus har også gode skoleresultater. Her forklarer antakelig høyt utdanningsnivå i befolkningen, og også høyt inntektsnivå, mye av skoleresultatene. Også foreldreengasjementet er høyt ved flere skoler i og rundt Oslo. 

Artikkelen ble oppdatert 20.03.15