Snakker du mer enn ett språk, kan hjernen din nyte godt av flere fordeler.

Tospråklige tenker mer effektivt

Den som stadig sjonglerer to språk anstrenger seg mindre for å skille ut relevant informasjon enn andre.

14.11 2014 05:00

Tospråklige har flere fordeler av å utfordre hjernen i vekslingen mellom ulike språk. Én av fordelene er at de blir gode til å skille mellom relevant og irrelevant informasjon.

De har begge språk i hodet, men er vant til å velge riktig språk til bruk i en situasjon. Da må de sørge for at det andre språket havner i bakgrunnen.

Nå har amerikanske forskere studert hva som skjer i hjernen når tospråklige tenker på denne måten.

Takket være erfaringen med språksjongleringen håndterer de tospråklige hjernene informasjonen med mindre anstrengelse enn andre.

– Det er som et trafikklys, sier en av forskerne, Viorica Marian, i en pressemelding.

– Tospråklige gir grønt lys i hjernen til ett språk, og rødt til det andre. Når du gjør det hele tida, blir du flink til å sile vekk de ordene du ikke trenger, sier hun.

Tunga rett i munnen

17 studenter som behersker både spansk og engelsk og 18 studenter som bare snakker engelsk skulle løse en språklig utfordring. Deltakerne i studien fikk høre et ord, og deretter se fire bilder.

Bildet de skulle plukke ut viste det ordet beskrev, et annet av bildene var av noe helt annet, men kunne beskrives med et ord som lignet lydmessig. For eksempel leste forskerne opp ordet «cloud», samtidig som det blant bildene fantes en «clown». Sky og klovn er vidt forskjellige, men ordene høres ganske like ut på engelsk.

Forsøkspersonene måtte derfor holde tunga rett i munnen for ikke å si feil ord.

Hjernen slappet av

Samtidig skannet forskerne hjernene deres ved hjelp av fMRI-skanning. De så på blodtilstrømmingen til to områder i hjernen. Blodtilstrømmingen til et område i hjernen er større når det arbeider hardt.

Det viste seg at de som bare kunne ett språk ble mer forvirret enn de tospråklige. Selv om gruppene var like flinke til å velge bildet som hørte til ordet, brukte de tospråklige hjernen mer effektivt.

Hjernene til de ettspråklige jobbet hardere for å løse oppgaven.

Det strømmet mer blod til de delene av hjernen som kontrollerer evnen til å hemme eller undertrykke informasjon. Dette er det samme området som tospråklige bruker til å legge vekk det ene av de to språkene de stadig har surrende rundt i hjernen, tror forskerne. Selv om begge språk er «aktive» i hjernen, bruker de bare ett av gangen.

De tospråklige var altså vant til å bruke denne delen av hjernen, og anstrengte seg mindre.

Det kan kanskje også forklare hvorfor de er bedre til å ignorere bråk på skolen enn klassekameratene, noe forsker Marian nylig fant i en annen studie.

Innebygd hjernetrim

Tospråklige trenger ikke i like stor grad å gjøre oppgaver for å trimme hjernen, mener forskeren.

– Det å bruke et annet språk gir innebygd trening for hjernen, sier Marian, som selv snakker tre språk flytende.

Og du trenger ikke lære to språk fra barnsben av for å få disse fordelene. Selv etter seks måneder med fremmedspråklæring blir voksne bedre, viser en annen studie Marian er med på.

Annen forskning har vist at det å lære et annet språk kan gjøre deg bedre i stand til å utøve en rekke oppgaver, fra problemløsning til rask veksling mellom ulike oppgaver.

Studier tyder blant annet på at tospråklighet beskytter mot Alzheimers og demens, at tospråklige husker bedre, og at hjernen tar bedre avgjørelser når du snakker et fremmedspråk.

Referanse:

Marian, V., m.fl.: Differential Recruitment of Executive Control Regions during Phonological Competition in Monolinguals and Bilinguals. Brain and Language, online 12. November 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse