Når lærere tilegner seg ny kunnskap i fellesskap, gir det større tro på egen mestring og styrker tilknytningen til skolen. 

Det viser en ny undersøkelse blant 246 lærere ved ti finske barneskoler. 

Tidligere forskning har vist at slike læringsfelleskap gjør at lærerne blir flinkere til å finne fram til nye måter å undervise på.

- Profesjonelt gode fellesskap, basert på gjensidig tillit, der lærerne diskuterer sin egen praksis i lys av fakta, har mye å si for forbedringer i klasserommet, sier førsteamanuensis Jan Merok Paulsen.

Den nye studien viser at også motivasjonen øker i slike læringsfellesskap.

Mer lojalitet og mestring

– For det første førte sterkt læringsengasjement til økt organisasjonstilknytning til skolen - altså en profesjonell og organisatorisk lojalitet, sier Paulsen. 

–  For det andre fant vi at kollegialt læringsengasjement ga økt tro på egen mestring. Det har positiv effekt for elever, kolleger og skolens organisasjon, sier han.

I disse læringsfellesskapene samarbeider lærerne tett med kollegaene som de deler fag og trinn sammen med. Samtidig samarbeider de tett med kollegaer fra andre skoler som underviser i samme fag.

– Kolleger fra andre skoler bringer inn nye perspektiver, det skaper dynamikk i læringen, sier Paulsen.

Andre studier har vist at finske lærere samarbeider mye. 

– De har forpliktelser i egen organisasjon og overfor kollegaer og elever uten at det nødvendigvis er knyttet til sterke kontrollregimer. Det er en del av den finske lærerkulturen, sier han.

- Avhengig av rektorene

Paulsen underviser til daglig i organisasjons- og ledelsesfag og er blant annet tilknyttet rektorutdanningen og barnehagestyrerutdanningen. Han bruker sin egen forskning i videreutdanning av skole- og barnehageledere.

– Det er viktig at rektorene klarer å lede slik at lærerne får jobbe i profesjonelle felleskap. Dette gir lærerne sterkere tilknytning til skolen og sterkere tro på egen mestring.

– Vår forskning gir lederne enda en god grunn til å tenke kollektivt i skolen. Den viktigste ferdighetsutviklingen skjer i egen organisasjon og utvikles sterkest i samkvem med kompetente kolleger som en har tillit til, sier Paulsen.

Nok med tre prosjekter per skole

Han har også erfart at ved flere skoler er lærerne involvert i mange ulike nasjonale og lokale utviklingsprosjekter.

 – Det er gunstig at lærerne er med i prosjekter, men som leder må man vurdere om skolen har kapasitet til å delta i alle disse. Jeg anbefaler ikke flere enn én til tre satsinger ved hver skole.

– Skolen og kollegiet må kunne ta imot og gjenbruke det lærerne har lært utenfor skolen. For å lykkes med dette, kreves det møteplasser på tvers av trinn og avdelinger, og noen må ha ansvar for videreformidlingen, påpeker Paulsen.

Han mener at lederne må prioritere slik kapasitetsbygging.

- At organisasjonen klarer å ta imot kunnskapen, har stor innvirkning på om organisasjonen klarer å utnytte det medarbeiderne får med seg i eksterne prosjekter. Og dette må bygges opp systematisk. Her varierer det mye fra skole til skole, sier han.

Engasjerte skolepolitikere

I år har Paulsen også vært medforfatter av en nordisk bok om lokalpolitikernes rolle i styring av skolen. Boka er aktuell for skolesjefer og skoleeiere.

Forfatterne av boken fant ut at skolepolitikerne er veldig motiverte og interessert i skolepolitikk.

– De er høyt utdannet og ønsker å forbedre skolen. Politikerne er erfarne og svært få er plukket ut av partiet bare for å fylle plassen som skolepolitiker. 

– Disse skolepolitikerne merker ikke rektorer og lærere så mye til i det daglige skolearbeidet, men politikerne gjør en viktig jobb opp mot kommunestyrer og utvalg, sier Paulsen.

Den nordiske forskergruppen skal nå gå videre med undersøkelser av skolesjefer og rektorers rolle, og neste bok er planlagt utgitt på Springer forlag til neste år.

Referanser:

Kjell B. Hjertø, Jan Merok Paulsen, Saku Thiveräinen: Social-cognitive outcomes of teachers’ engagement in learning communities, Journal of Educational Administration. Vol. 52, 2014. Sammendrag

Jan Merok Paulsen og Kjell B. Hjertø: Exploring individual level and group-level levers for inter-organizational knowledge transfer. Learning Organization, Vol. 21, 2014.  Sammendrag

Lejf Moos og Jan Merok Paulsen (red): School Boards in the Governance Process, Springer, 2014. Se bokomtale hos forlaget.