Engelskmennene bruker gjerne uttrykket «barking up the wrong tree», eller «bjeffe opp feil tre», når du har misforstått eller tar feil av noe.

Du ville neppe se deg om etter et tre om du ble møtt med utsagnet. Du ville heller ikke se deg rundt etter skyer om noen fortalte deg at du «hadde hodet i skyene». 

Men hadde du hatt en autisme-diagnose, var det nettopp dette du ville gjort. Billedspråk er nemlig vanskelige å forstå for denne gruppen selv om de både kan være svært gode i grammatikk og språk generelt. 

EU-prosjektet LanPercept undersøker nå blant annet sammenhenger mellom språk og oppfattelsen av språk hos barn med autisme, det forskerne kaller autismespekterforstyrrelser (ASD).

Lagres i langtidshukommelsen

En av stipendiatene i prosjektet er Sobh Chahboun. Hun håper forskningen hennes kan bidra til å forbedre mulighetene for barn med autisme.

– Jeg håper dette kan hjelpe autistiske barn når de utdanner seg, og støtte dem slik at de kan få en bedre livskvalitet generelt, sier Chahboun.

Mens Chahboun er knyttet til NTNU, er forsøkspersonene spanske. Det gjelder 74 barn og unge voksne med diagnosen høytfungerende autisme. Høytfungerende autisme er et begrep som brukes for å betegne en person med autisme som har normal intelligens og språk. Kontrollgruppen utgjør 71 personer som utvikler seg på mer vanlig vis. 

Forskerne ser på hvordan personer med høytfungerende autisme forstår og tolker idiomer, eller billedspråk, som nettopp «bjeffer opp feil tre» eller «bite av mer enn du kan tygge».

Alle språk har idiomer, som er en slags kjapp og morsom måte å beskrive en situasjon eller et dilemma på. Men idiomer er sjelden ment bokstavelig. Derfor er de gjerne blant de siste bitene av språket som barn lærer, vanligvis når de er rundt 10 til 12 år gamle. Billedspråk må også læres i riktig kontekst og lagres i langtidshukommelsen, på mange måter som enkeltstående ord.

De fleste barn er ganske flytende i idiomer når de er rundt 10 til 12 år. Unge voksne fra rundt 16 år og oppover skjønner og bruker slike uttrykk mer eller mindre perfekt. Derfor har forskningsgruppen valgt forskningsobjekter nettopp fra disse aldersgruppene for å se hvordan forståelsen utvikler seg i begge gruppene over tid.

Forstår språket bokstavelig

Personer med høytfungerende autisme kan ha veldig høy IQ, men de kan likevel slite med å kommunisere med andre. De kan ofte være opptatt av små detaljer eller strukturer, og kan ha problemer med å lese en annen persons følelser eller ansiktsuttrykk. Barn med høyt fungerende autisme har også vanskelig for å forstå billedspråk selv om de grunnleggende språkkunnskapene kan være svært avanserte.

– Personer i det øvre sjiktet av autismespekteret er veldig gode språklig, sier Mila Vulchanova, professor ved NTNU og koordinator for LanPercept. 

– Vår tidligere forskning viser at de ofte er veldig gode i grammatikk, ofte bedre enn typisk utviklede barn på samme alder, fordi de kan oppfatte regelmessighetene i språket bedre.

Til tross for dette har personer med autisme en tendens til å forstå språk bokstavelig, noe som gjør uttrykk meget vanskelig for dem å forstå.

Tester IQ

Forskerne gjør en rekke bakgrunnstester for å dokumentere den enkeltes intellektuelle utvikling.

Disse testene inkluderer blant annet IQ-score, en vokabulartest for verbal intelligens, lesehastighet og en test som kartlegger grammatiske ferdigheter. Testene gir også forskerne muligheten for å matche autisme-deltagerne med deltakere med en typisk utvikling. Dette gjør de for å redusere feilkilder, og for at forskjellene de ser kan tilskrives evnen til å tolke idiomer og ingenting annet.

«Du ser ut som en tomat»

En av testene teamet bruker for å måle språk og språkoppfattelse innebærer å vise deltakerne et bestemt billedspråk, for eksempel «du er en tomat». På spansk brukes dette for å beskrive en person med solbrent hud.Først får deltakerne se idiomet som et ord på en dataskjerm. Deretter vises ordene i en sammenheng, enten visuelt eller som talespråk. Deltagerne blir deretter bedt om å klikke på et bilde som gjenspeiler betydningen av uttrykket. I «du ser ut som en tomat»-eksemplet vises flere personer på en tegning: en person med et hode som bokstavelig talt er en tomat, en person som lukter på en tomat, en person med røde flekker på ansiktet, og en person med solbrenthet (se illustrasjon).

For de fleste er det sannsynligvis åpenbart at uttrykket henspeiler på det siste bildet, en person med solbrenthet. Men for ASD-deltakerne var ikke dette like åpenbart. De feilet mer enn 50 prosent av gangene. De brukte også lengre tid på å bestemme seg enn det kontrollgruppen gjorde.

Komplekse metaforer vanskeligst

Chahboun testet ulike typer idiomer. I tillegg til biologiske idiomer, slik som «du ser ut som en tomat», har hun også sett på kulturelle uttrykk, for eksempel «slå to fluer i ett smekk», eller såkalte instruktive idiomer, som «skjønnhet ligger i øyet som ser».

I et eget eksperiment testet hun reaksjoner på nye metaforer, for eksempel «Mozarts 25. symfoni kjærtegner ørene», sammenlignet med konvensjonelle metaforer.

Konvensjonelle metaforer var de vanskeligste å dekode for ASD-deltakerne mens de biologiske idiomene var de enkleste for både ASD-deltakere og kontrollgruppen.

Verre med mer informasjon

Et nytt, men ikke uventet funn ifølge forskerne, er at det å gi deltakerne ytterligere informasjon om billedspråket, enten i en muntlig eller skjermbasert sammenheng, faktisk gjorde det vanskeligere for ASD-deltakerne å dekode uttrykket. Forklaringen er at de har vanskeligheter med å integrere informasjon om bilde og lyd. Dette er i tråd med tidligere forskning utført av NTNU-forskere.

For folk flest vil det være en fordel å få ekstra informasjon for å forstå et uttrykk. Men for autistiske mennesker kan dette snarere by på problemer. 

Forskerne håper nå at forskningen vil gi oss mer kunnskap om kognitive og språklige profiler av autistiske mennesker, og at denne kunnskapen kan bidra til å forbedre måten foreldre og lærere kommuniserer med barna.

– Vi må være forsiktige med hvordan vi presenterer informasjon til barn fra denne gruppen, sier Chahboun. – Måten vi presenterer informasjon på påvirker hvordan de forstår denne informasjonen.