Førsteamauensis Elin Gunleifsen ved Universitetet i Agder samlet inn 5000 såkalte possessive uttrykk (ord som uttrykker tilhørighet) i tredje person, ved at 70 informanter fikk 69 spørsmål.

Etter bearbeiding av 20 timers opptak av elevene ved fire videregående skoler i Kristiansand og Arendal, kom hun frem til at formen “sin-genitiv” tar over store deler av bruksområdet til de tradisjonelle “ses-formene” i Kristiansand.

– Det er svært få i Kristiansand som bruker “hosses” og “disses” nå. I Arendal er det også slik at “ses-formene” ser ut til å forsvinne, men der går utviklingen saktere, sier Gunleifsen, som selv er fra Arendal.

Påvirkning

– Arendal er mer påvirket av det østnorske enn det Grimstad, Lillesand og steder lengre vest er. Martin kan jo ikke bruke annet en “sin-genitiv” siden han er fra Kvinesdal, smiler Gunleifsen og ser på sin kollega, professor Martin Skjekkeland.

I fjor ga Skjekkeland ut boka: Språk og samfunn i endring – ein studie av tilhøvet mellom lokal identitet og talemålsutvikling.

Der gjør han greie for en empirisk gransking av talemålet til 41 ungdommer i Kvinesdal. Sosiolingvistikk, studiet av språklig variasjon sett i sammenheng med ytre sosiale variabler, er en relativ ny vitenskap, som oppstod på 1970-tallet.

Synet på framtida

– Jeg har gått gjennom sosiolingvistisk forskning fra 1970-tallet og fram til i dag. Det er interessant å se at det er forskjeller og variasjoner i talespråket vårt selv om vi er fra samme stedet i landet. Talespråket vårt bestemmes mye av ytre forhold, som for eksempel alder, kjønn, det nettverket vi er en del av, og også av interessene våre.

– Jeg har særlig sett på det forholdet ungdommene har til det lokalsamfunnet der de er vokst opp, og også det synet de har på framtida. Noen ungdommer er hjemmekjære og ser for seg ei framtid i bygda, mens andre vil ut. De med sterk lokal identitet har mer tradisjonelt språk enn de som tenker mer urbant, sier Skjekkeland.

Han forteller også at de språklige forskjellene som før kunne påvises mellom kvinner og menn nå ser ut til å bli utjevnet.

– En generell tendens i utviklingen er ellers at innlandsdialektene på Agder utvikler seg i retning av talemålet langs kysten, sier Skjekkeland.

Sosial kontakt

Forskerne er enige om at språklige endringer for en stor del kan forklares på bakgrunn av sosial kontakt mellom grupper.

– Dette ser vi eksempel på i vår landsdel. Byene og bygdene langs Agder-kysten har et relativt enkelt bøyningssystem i talespråket. Dette systemet smitter nå over på dialektene i innlandsbygdene, sier Skjekkeland.

– Ja, sosial kontakt gir språklig forenkling. Selv om jeg er fra Arendal var jeg ikke klar over kortformen “dis” av “dises” før jeg begynte utspørringen. Forenklingen er veldig ofte logisk og ikke tilfeldig, sier Gunleifsen.

Elin Gunleifsen og Martin Skjekkeland er begge fra de områdene de henter empirien fra.

– Det er en fordel med å forske blant sine egne fordi en kjenner talespråket og kulturen. Jeg har mer grunnlag for å tolke materialet når jeg er her fra.

– Jeg kan lettere merke om resultatene stemmer, og jeg kan avsløre feil eller inkonsekvenser fortere. Som for eksempel at de av og til sier “deres” istedenfor “deises”, sier Gunleifsen.

Hun disputerte nylig med avhandlingen “Prototypiske attributive possessive uttrykk. En komparativ studie av talespråklig variasjon og endring hos unge språkbrukere i Kristiansand og Arendal”.