Forstår du egentlig hva en akademiker sier når han snakker om virkelighet, frihet, og substans?
Sannsynligvis ikke, i følge professor Karol Janicki ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen (UiB).
– Språket er egentlig et dårlig verktøy, fordi det ikke fanger inn virkelighetenes kompleksitet og forandring, men vi har ikke noe bedre å hjelpe oss med, sier Janicki.
En av kildene til språklig forvirring er at vi tror at ordene vi bruker inneholder en bestemt mening. Men det er kun mennesker som mener noe. Vi gir ordene mening ut fra vår egne erfaringer med gjenstandene som nevnes.
Forvirrende hverdagsspråk
Det er ikke bare i akademisk sammenheng vi er språklig forvirret. Selv i dagligtalen misforstår vi hele tiden.
Hvis noen sier at de skal hjem og se på tv, kan du godt se for deg ditt eget sort/hvitt reisefjernsyn, mens vedkommende egentlig skal hjem og stirre på den siste flatskjermutgaven.
Siden vi har våre egne individuelle erfaringer med tingene som benevnes, kan vår egen forståelse aldri matche hundre prosent med den vi snakker med, i følge Janicki.
Vi kan ikke annet enn å misforstå hverandre i samtale med andre, men vi kan begrense skaden, mener professor Karol Janicki ved Institutt for fremmedspråk, UiB. (Foto: Kim E. Andreassen)
Vi generaliserer hele tiden, og snakker som regel uten å tydeliggjøre hva vi snakker om.
– Selv når vi tror vi forstår andre, misforstår vi i større eller mindre grad, ofte uten at vi er klar over det, sier Janicki til På Høyden.
– Vær konkret
Den gode nyheten er at det er mulig å begrense språklig forvirring og misforståelser. I sin nye bok Confusing Discourse forsøker Janicki å si noe om hvordan.
– Jo mer abstrakte ord som brukes, jo mer misforståelser oppstår. En er nødt til å senke abstraksjonsnivået sitt, sier Janicki.
Han nevner at særlig akademikere har en utfordring. De bruker abstrakte ord som de tillegger mye mening, derfor er språket ofte vanskelig å forstå for studenter og legfolk.
– For å bli forstått er det viktig å være så konkret som mulig. Det viktigste er alltid å gi konkrete eksempler. Gå tilbake til erfaring og gi detaljerte beskrivelser av synsopplevelse, lukt, fortelle hva en hørte. I hele tatt er det viktig å ta i bruk sansene, sier Janicki.
Viktig å illustrere
Siden synet er den dominerende sansen hos mennesker, mener han at det er særlig viktig å synliggjøre eksemplene.
Annonse
Han henviser til fysikkprofessor ved MIT, Walter Lewin, og hans forelesninger som er lagt ut på YouTube. Han svinger seg i tau og kaster baller i hodet for å illustrere sine forelesninger.
– Studenter er helt ville etter forelesningene hans. Grunnen er at han hele tiden visualiserer med eksperimenter mens han foreleser. Forelesningene blir dermed forstått og husket bedre, sier Janicki.
I sin nye bok Confusing Discourse (Palgrave Macmillan) oppfordrer UiB-lingvist Karol Janicki blant annet til å bruke konkrete eksempler i samtale med andre. Boken er illustrert av Siri Fuglseth og Tine Erika Fuglseth. Førstnevnte er tidligere student ved, den gang, Engelsk institutt, UiB.
Alle misforstår
Ideen til boken fikk Janicki etter et språkprosjekt hvor han spurte over tusen tilfeldige personer med ulike språk om hva slags språkproblemer de hadde. Over seksti prosent svarte at de hadde problemer med å forstå hva andre egentlig mente.
– Veldig ofte forstår vi ikke andre, og ofte tør vi ikke si fra når samtalen ikke gir særlig mening. Vi er redde for å dumme oss ut, sier Janicki.
Trøsten får være at alle misforstår i mer eller mindre grad. Vi kan ikke annet, det er slik språket virker. Det beste vi kan håpe på er å bli klar over vårt abstraksjonsnivå, og begrense skaden.
– Problemet er ikke at vi misforstår, men heller det at vi ikke er klar over at vi gjør det, sier Janicki.
