– Man har lite kjennskap til ulike varianter av spansk språk. Engelske varianter som det snakkes i Skottland, Australia og Canada kjenner man bedre til, forteller førsteamanuensis Ana Beatriz Chiquito ved Universitetet i Bergen.

Sammen med professor Miguel Angel Quesada Pacheco leder hun prosjektet Linguistic Identity and Attitudes in Spanish-speaking Latin America.

De to har nettopp fått 5,5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, og har knyttet til seg rundt 30 vitenskapelige assistenter i Latin-Amerika og Spania. Alle sammen lingvister med mastergrad som minstekrav, i tillegg til flere seniorforskere, samt en stipendiat som vil bli utlyst i høst.

Disse skal gjennomføre 400 intervjuer i hvert av de 20 spansktalende landene hvor undersøkelsen skal gjennomføres, samt blant spansktalende i USA.

– De starter arbeidet klokken tre om ettermiddagen norsk tid, siden det er opp til syv timers forskjell mellom Norge og Latin-Amerika. Vi er gjerne tilgjengelige på telefon og e-post til klokken tolv og ett om natten, forteller Pacheco, som dermed risikerer lite søvn i tiden som kommer.

Forprosjektet ble gjennomført i fjor høst, og den 1. september i år starter prosjektet formelt. Da skal det pågå i tre år.

Ikke homogent

– Mange tenker at spansk er et homogent språk, men det stemmer ikke. Det har blitt lagt lite vekt på dette i forskningen til nå, forteller Pacheco.

For selv om rundt 500 millioner mennesker har spansk som førstespråk, er det mange ting som skiller dem, spesielt i uttalen og i ordtilfanget. Språkvariantene kan ha opphav i alt fra geografi til sosiale grupper, hvorvidt man er kvinne eller mann, utdanningsnivå og alder.

– Det vi spør om er hva spansktalende synes om sin egen språkvariant, og hvordan de ser på andres dialekter. Hvilken variant av spansk foretrekker man for eksempel å høre – eller ikke høre – når man slår på radioen for å høre nyheter, sier Pacheco.

Spania dikterte

I flere hundre år og frem til 1950 var det Spanias språknorm som var enerådende i det spanske språket.

Ordforrådet, grammatikken og uttalen i Spania dannet normen, og alle andre varianter var i større eller mindre grad sett på som avvik.

Dette har påvirket språkholdningene og utformet den språklige identiteten til spansktalende i mange generasjoner.

– Det finnes for eksempel en svært vanlig tiltaleform i Latin-Amerika, vos, som ikke ble inkludert i grammatikker, lærebøker og undervisning og som ble sett på som avvik fra ”offisiell” spansk. Nå har denne formen blitt offisielt sidestilt med den mer kjente, men like utbredte du-tiltaleformen, forteller Chiquito.

Det samme har skjedd med ordforådet. Nå er de forskjellige ordvariantene i Latin-Amerika formelt like anerkjent som de i Spania.

– Er spanskspråkbrukere klar over at språknormen har forandret seg? Eller henger de igjen i oppfattelsen om at de snakker ukorrekt spansk? Hvordan ser de på sin egen språkvariant, og hvordan ser de på de andres varianter? Er spansktalende bevisst på de forskjellige dialektene i det spansktalende området? Dette er noe av det vi vil finne ut, sier Pacheco.

Han forteller også om en undersøkelse som ble gjort på Costa Rica i 1996, som viste at studenter der hadde svært dårlig språklig selvtillit overfor spansken de snakket.

– Men da jeg 12-13 år senere skrev en artikkel på samme premisser som den forrige undersøkelsen, hadde det vært en kolossal forandring. De hadde fått mye sterkere selvtillit, og mente til og med at intervjueren som kom fra Sevilla hadde rar dialekt, forteller han.

Økonomi og såpeserier

De to nevner blant annet globalisering som en mulig årsak til holdningsendringene. Blant annet blir såpeoperaer og film utvekslet over hele Latin-Amerika. Det er store regionale TV-kanaler i Latin-Amerika, Spania og i USA som dekker hele den spansktalende regionen.

I tillegg har Internett og de sosiale mediene fått stor utbredelse og kan påvirke språkholdninger.

– Men også økonomiske fremskritt kan ha noe med saken å gjøre. Når økonomien vokser, styrkes også selvtilliten generelt, også for ens eget språk. I land som Costa Rica har det vært store forandringer til det bedre i økonomien i denne tidsperioden, sier Pacheco, noe som kan bidra til å forklare funnene der.

– Vi tror også at for eksempel i Mexico føler folk seg generelt sikre på språket sitt, noe som kan skyldes at landet har over 110 millioner innbyggere, og produserer film, musikk og tv-programmer som er meget populære hele Latin-Amerika, i Spania og USA.

Første av sitt slag

– Tendensen i forskningen nå er å gå dypere ned i et avgrenset tema. Det vi gjør er det motsatte, vi spenner bredt. Det finnes ingen global studie av denne typen, og det er viktig å gjøre det nå, sier Pacheco.

– Det er veldig innovativt. Først og fremst er slike studier som sagt blitt gjort på det engelske språket, men heller ikke der er det gjort så omfattende som det vi skal gjøre nå, tilføyer Chiquito.

– Vi skal kartlegge språkholdninger overfor det spanske språket i hele den spansktelande verden. Det som gjenstår å se er hvordan folk i ulike områder oppfatter at egen språkvariant har mer eller mindre prestisje enn andre. Denne kunnskapen er viktig for alle som skal bruke spansk i studiene, jobb og i næringslivet.