Interessen for Romania våknet i 1967 da Arne Halvorsen som ung Oslo-student i romansk språkvitenskap fikk tilbud om å undervise i norsk ved universitetet i Bucuresti. Det ble et møte med en annen politisk virkelighet.

Takknemlighetsgjeld

34 år etter student Halvorsens første møte med det rumenske språk, foreligger nå hans bidrag til europeisk forbrødring. Seks år har det tatt fra han optimistisk gikk løs på utropsordet a og til han - temmelig sliten - kunne sette punktum etter zvonist (ryktesmed). Mellom disse ordene ligger 25 000 andre, alle utførlig forklart og eksemplifisert. Og med dette har vi fått den første ordbok som går fra et rumensk til et skandinavisk språk.

Man kan lure på hvorfor mannen i det hele tatt fant på slik galskap. For det var ingen som hadde bedt ham om det. Svaret er så enkelt som: takknemlighetsgjeld.

- Det betydde mye for meg som ung mann at jeg lærte en annen kultur og et annet folk å kjenne. Jeg følte meg nærmest forpliktet til å formidle noe av det rumenske til nordmenn. Med denne ordboka vil nordmenn ha bedre muligheter til å lære seg rumensk. Den blir et bidrag til å fylle tomrommet mellom Romania og Norge, forklarer han.

Underlig arbeid

Det er nok bra professoren ikke visste hvor omfattende prosjektet skulle bli. Da er det ikke sikkert det ville blitt noen bok. - Det er en underlig form for arbeid. Ordboka er en tekst, men den har helt bestemte egenskaper som få andre tekster har. Alle artiklene må være laget over samme lest. Samme slags opplysninger skal inn for hvert eneste ord, og i samme rekkefølge slik at brukeren kan gjenkjenne systemet. En blir litt firkantet i hodet av å holde på sånn, innrømmer han. Et tilbakevendende problem var å finne norske ord for betegnelser som brukes på rumensk, men ikke på norsk:

- Rumenerne har for eksempel langt flere ord som angår folks væremåte og utseende, enn vi har. Hvor stygge, vakre, rare, voldsomme eller usedelige folk er. Jeg kunne sitte i dagevis før jeg fant en oversettelse jeg var tilfreds med, og følte ofte at mine norskkunnskaper ikke strakk til. Åtte rumenske språkforskere har gjennomgått den rumenske delen av ordboka. Men den norske delen er Halvorsens eneansvar. En rumensk-norsk ordbok har neppe særlige sjanser til å bli hovedbok i en norsk bokklubb. Men den har likevel et visst marked, mener Halvorsen, både blant skandinaver og blant rumenere. Etter hvert som det ble kjent at ei ordbok var på beddingen, ble han kontaktet av rumenere over hele Skandinavia, som lurte på når boka ble ferdig.

Ingen tilbud i Norge

I Norge er det ikke lenger mulig å studere rumensk. Tilbudet som var i Oslo, er lagt ned. Halvorsen mener dette sier mye om Norges holdning til omverdenen: - Mens Norge ikke har råd til å undervise i rumensk noe sted, har det fattige Romania norsktilbud i Cluj og Bucuresti. Norge har en provinsiell holdning til små og mellomstore språk. Vi innbiller oss at bare vi lærer oss engelsk, er alt greit. De gode språktilbudene i Oslo er rasert bort. I Trondheim har det ikke vært vilje til å bygge opp rumensk som universitetsfag. Nå underviser vi bare i de store verdensspråkene. I bokbransjen skjer det samme. En norsk forlegger vil aldri utgi en utenlandsk bok som ikke allerede har et renommé i store språksamfunn. Å komme til en norsk forlegger og si «her er en glimrende bok på rumensk. Den er dessverre ikke oversatt til verken engelsk eller fransk» - ja, det kan du bare glemme!