I et foredrag under Forskningsdagene i Bergen ga Selås de frammøtte en smakebit på hvordan språkforskning kan foregå.

Hun tok også opp problemer man kan oppleve når man har så små informanter.

Kokodille eller rokodille?

Selås har intervjuet 30 informanter i alderen halvannet til tre år. Ett av målene med forskningen er å se på hvordan små barn uttaler en gruppe konsonantkombinasjoner.

Selås ser blant annet på hvilken rekkefølge barna velger å la konsonantene komme i, for eksempel når ordet krokodille skal uttales. Blir det til “kokodille”, “rokodille” eller “kerokodille”?

Intervjuene en utfordring

For å få informantene i tale under intervjuene brukte Selås virkemidler som støvler, sko og spader. Hun har også vist barna bilder i bøker for å få dem til å si bestemte ord.

Selås fikk seg noen overraskelser under intervjuene med de små informantene: Mange av barna hadde ennå ikke lært seg fargene, og kunne dermed ikke si ord som blå, grønn og svart, som forskeren ville finne ut hvordan de uttalte.

Informantene gir blaffen

Det viste seg også at barnas kjennskap til dyr var et annet enn forskeren trodde. Snegler og kråker kjente de lite til, mens krokodillen umiddelbart ble gjenkjent. Dermed måtte ordene som skulle forskes på endres til ord som barna kunne si.

Selv om informantene hadde språk, var det heller ikke alle som ville snakke med intervjueren.

- Så små informanter er svært uforutsigbare, og sier bare det de selv vil, sukket Selås.

- Og toåringene gir totalt blaffen!

Kan man “synge” på konsonanten?

Forskningsfeltet er det såkalte sonoritetssekvenseringsprinsippet. Sonoritet betyr klangførhet, eller i hvilken grad man kan “synge” på en konsonant. Bokstaven “s” er for eksempel klangfør eller sonor , mens “k” ikke er sonor.

Teorien bak sonoritetssekvenseringsprinsippet beskriver at de konsonantene som ikke er sonore (for eksempel “k”) må stå langt fra vokalen som er definert som kjernen i et ord (som “a” i slange) når de står i kombinasjon med andre konsonanter.

De sonore konsonantene kan stå nært vokalen.

Feil i fagteorien?

Slange og krokodille oppfyller dermed kriteriene i teorien, siden “l” og “r” er relativt klangføre lyder. Sko og spade oppfyller ikke kriteriene, siden “k” og “p” ikke er klangføre.

Selås vil finne ut om det er en feil i fagteorien, siden vi i norsk har kombinasjoner som strider mot det teorien sier er mulig. Fenomenet finnes også i engelsk, hebraisk og tsjekkisk.

Tidlige funn

De første funnene viser at for konsonantgupper som begynner på s, dropper barna s’en, tilsynelatande uavhengig av om stavelsene følger eller bryter prinsippene i fagteorien.

For andre konsonantgrupper dropper de den andre konsonanten.

- Jeg gleder meg til å jobbe mer med resultatene, sier Selås.

Og krokodille? Det viser seg faktisk at de minste barna foretrekker å si “dille”.