– Midt oppe i dagene etter den 22. juli kunne man ikke forestille seg at noe noensinne ville bli det samme igjen.
– Men ganske fort viser det seg at det blir det likevel. Sånn har det vært med valgkampen også, sier Jens Kjeldsen, professor ved Universitetet i Bergen, som er ekspert på politisk retorikk.
Ble det “færre knyttnever”?
Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya uttalte partiene på Stortinget seg samlet til pressen og erklærte at valgkampen ville bli utsatt.
Først i midten av august var den i gang som vanlig, med stand på gata og debatt på TV-skjermene. Da var det også få tegn til tilbakeholdenhet i den offentlige debatten, mener Kjeldsen.
– I etterkant av terrorhandlingen og i første debatt merket man litt forskjell. Siv Jensen sier at hun kanskje skulle ha formulert seg på en annen måte, og statsministeren er litt ekstra statsministeraktig. Men det blir bare små dansetrinn.
“Jeg tror vi alle allerede har endret atferd” sa Jensen til VG 2. august, men påpekte til Aftenposten at partiet var stolte av politikken de gikk til valg på. Samme dag spådde e24 en valgkamp med “færre knyttnever”.
Når første partilederdebatt gikk på lufta 23. august ble også den offentlige debatten etter hendelsene tatt opp. Der ble det advart mot å la handlingen legge lokk på diskusjonen om innvandrings- og integreringsproblemer.
Korte følelser
– Grunnleggende sett er det ingen som tenker annerledes, og stort sett snakker de ikke annerledes heller, sier Kjeldsen, som mener de grepene som har blitt tatt stort sett er overfladiske.
Det har blitt hevdet at enkelte ladede begrep, som «Eurabia», nå vil forsvinne helt fra det offentlige ordskiftet.
Allerede før første TV-debatt ble det likevel krangling om hvor sensitiv man egentlig skal være, da Høyre mente at Arbeiderpartiet begrenset sunn politisk debatt fordi de ville snu seg unna anklager om brutte valgløfter.
Ap på sin side viste til behovet for respekt etter nasjonaltragedien.
Professor Jens Kjeldsen. (Foto: Zulfikar Fahmy)
For professor Kjeldsen er ikke taktskiftet overraskende.
– I omtale av retorikk og kommunikasjon snakker vi ofte om korte og sterke følelser. Gjør jeg deg veldig forbannet eller glad, så vil du reagere. Men over tid vil mange av disse følelsene fortape seg, og så blir alt som normalt igjen.
– Hvis man vil bruke følelser til å overbevise noen så har man et begrenset tidsrom å gjøre det på. Men dette fenomenet gir også rom for at gode, rasjonelle argumenter vinner over tid, sier han.
