Best om alle snakket engelsk?

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Det hadde vært best om alle i verden hadde engelsk som morsmål? Ved Universitetet i Bergen koordineres et prosjekt som undersøker nordiske holdninger til moderne importord. Nå er meningsmålinger gjennomført i alle de nordiske land.

Publisert
"Helge Sandøy."
"Helge Sandøy."

-Det er et stort apparat i sving, sier professor Helge Sandøy ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen (UiB).

Han er leder for prosjektet «Moderne importord», som er et større nordisk samarbeid mellom 27 forskere i Sverige, Finland, Danmark, Norge, Island og Færøyene, initiert av Nordisk språkråd.

Språkholdninger

Målet med prosjektet er å lage en sammenlignende oversikt over hvordan moderne importord blir behandlet i de nordiske språkene, finne ut hvilke vilkår som gjelder for språkholdninger generelt, og hvilke holdninger som eksisterer til importord i Norden spesielt.

Nordisk språkråd og de nordiske språknemdene skal kunne drøfte og ta avgjørelser om språkrøktarbeid på grunnlag av resultatene fra prosjektet.

I dag er det hovedsaklig fokus på anglo-amerikansk påvirkning på de nordiske språkene. En undersøkelse gjennomført i Sverige viser at omfanget av engelske importord enda er forholdvis lav, men at tempoet i opptaket av slike ord øker.

Fordoblet

- Antallet engelske ord er fordoblet i løpet av 15 års tid. Vi snakker altså om et annet omfang i fremtiden, sier Sandøy.

Syv språksamfunn er involvert i «Moderne importord». Det er norsk, dansk, islandsk, færøyisk, finsk, sverigesvensk og finlandssvensk.

Høsten 2001 begynte arbeidet med å gjennomføre like undersøkelser blant brukere av disse språkene, slik at resultatene blir sammenlignbare. Prosjektet skal pågå frem til 2005 og omfatter delundersøkelser av omfanget av importord, hvor frekvente nasjonale avløserord er i bruk, hvordan importord blir tilpasset det nasjonale språket, offisiell normering og holdninger til språkpåvirkning.

Omfanget av importord blir undersøkt gjennom analyser av avisspråk i alle de syv språksamfunnene.

Norge midt på treet

Gjennom meningsmålingene foreligger nå de første konkrete resultatene fra prosjektet.

- Det sitter forskere i alle de nordiske landene og analyserer og sammenligner svarene fra meningsmålingene akkurat nå, sier Sandøy.

- Resultatene skal presenteres i en delrapport rundt nyttår, men tendensene kan man si noe om allerede nå. Når det for eksempel gjelder positivitet til engelsk, kommer danskene opplagt best ut, mens islendingene er mest negative. Nordmennene ligger omtrent midt på treet.

- Dette er et mønster som går igjen, forklarer Sandøy.

Dybdeundersøkelser

Meningsmåling er bare en av metodene som blir brukt i dette store språkprosjektet. De statistiske resultatene skal sammenlignes med dybdeundersøkelser, som gjennomføres for hvert av de syv språkene som er involvert.

Disse undersøkelsene innebærer kvalitative intervjuer med rundt 30 - 50 informanter fra hvert språk. Her gjøres bruk av såkalt livsstilsanalyse, der det er gjort et strategisk utvalg av informanter både fra det tradisjonelle næringsliv og fra moderne servicenæring, og blant folk fra ledersjiktet til ansatte lenger ned i hierarkiet.

- Slik kan vi kartlegge om livsstilsmønster har betydning for hvilke holdninger folk har, sier Sandøy.

Begrepsforvirring

Meningsmålingene som nå er gjennomført, ble foretatt av profesjonelle opinionsfirmaer, som plukket ut rundt tusen informanter i hvert land og stilte dem spørsmål utformet av språkforskerne.

- Det var et hektisk samarbeid i forkant av undersøkelsene. Det var nemlig svært vanskelig å forme parallelle spørsmål for alle de nordiske landene, forklarer prosjektlederen.

Blant annet ble det i undersøkelsene stilt opp engelske ord mot hjemlige, og spurt om hvilket ord informanten foretrakk å bruke. Det viste seg temmelig håpløst å finne ordpar som fungerte på lik måte for alle de syv landene.

Forskjellig bruk av forskjellige ord

For eksempel foreslo man ordparet kjøkkenmaskin/food processor, før det viste seg at det i Danmark er snakk om to forskjellige maskiner. Det ble også foreslått virkelighetsfjernsyn contra reality-tv, før det viste seg at Finland ikke hadde vist denne typen programmer, slik at disse begrepene var svært fremmede for dem.

Fra norsk hold ble det foreslått et spørsmål som gikk på bruk av dialekt i radio eller fjernsyn, men da kom det kraftige protester fra de andre nordiske forskerne. Det viste seg at danskene forbinder ordet dialekt med arkaisk språk, mens man på Island ikke har dialekter i det hele tatt. Det måtte altså tas grundig stilling til spørsmålstillingene før man gjennomførte undersøkelsene for å unngå forvirring.

Til slutt kom man frem til en del runde formuleringer, som man ble enige om fungerte. Blant ordparene som ble funnet å være temmelig synonyme i alle landene var mail eller e-post, livvakt eller bodyguard og design eller formgiving.

- Svarene viser blant annet at et flertall av de norske informantene foretrekker å bruke ordet e-post fremfor mail. Det er interessant at Norge scorer såpass høyt når det gjelder språkpurisme. Vi kommer på en tredjeplass etter Island og Færøyene, sier språkforskeren.

Forskjellige verdensbilder

Arbeidet med utformingen av meningsmålingene og problemene som oppsto ga forskerne en a-ha-opplevelse.

- Vi var ikke helt klar over disse forskjellene i bevisstheten omkring begrepene. Men dette førte til mange uhyre interessante diskusjoner om hvordan våre verdensbilder er forskjellige, sier Sandøy, som synes det er spennende å forsøke å forstå de ulike landenes språkholdninger.

- Det går an å se på språkholdninger som et kulturfenom. Man dyrker språk på samme måte som man dyrker musikk, sier Sandøy og forklarer at forskerne ønsker å prøve å forstå språket som kulturobjekt og se resultatene de får av undersøkelsene i lys av både historiske og politiske vilkår i de ulike landene.

- Tenk bare på hvordan islendingene dyrker purismen sin - altså det historisk rene, mens danskene er svært opptatt av hva som er sosialt korrekt dansk. Hvordan kulturene våre er forskjellige viser seg i språket. Hvilke holdninger vi har til vårt eget språk kan virke naturgitte, men egentlig er vi bare oppøvd til å tenke på bestemte måter, sier nordiskprofessoren.

Mer informsjon om prosjektet