Flere språk gir grammatikkglede

Mange morsmål i en skoleklasse vekker elevenes engasjement for grammatikk. Men da må lærerne våge å slippe elevene til.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Vi ble forbauset over hvor ivrige, engasjerte og ikke minst nysgjerrige elevene var på morsmålet til medelevene, sier Mette Nergård, førstelektor i norsk ved Høgskolen i Oslo.

Sammen med kollega og førstelektor Vibeke Bjarnø har hun forsket på hvordan elevenes morsmål kan bli en ressurs i språk- og skriveopplæringen, og hvilken effekt det kan ha på læringsmiljøet i klassen.

For å finne ut mer om forholdet mellom morsmål og språkopplæring, underviste og observerte de i en sjetteklasse i Grorudalen hvor elevene snakket ni forskjellige språk: Dari, pashto, kurdisk, thai, vietnamesisk, ghanesisk, urdu og norsk.

Stolte elever

En viktig del av prosjektet til Nergård og Bjarnø var at elevene skulle bli mer bevisst sin egen språkkompetanse, at de faktisk alle er språkeksperter. De kan sitt morsmål, og de behersker systematikken i språket.

– Elevene er ikke vant til å se på denne språkkunnskapen som en ressurs og styrke, men som en svakhet. Nå ble de stolte over å få vise frem morsmålet sitt, sier Nergård.

– Elevene stilte hverandre spørsmål om grammatikk, hvor mange ord medelevene hadde i sitt morsmål, hvilke bokstaver de hadde alfabetet, sier Bjarnø.

Grammatikk på dataspill

Vibeke Bjarnø, Høgskolen i Oslo.
Vibeke Bjarnø, Høgskolen i Oslo.

Elevene fikk bruke dataspill for å lære mer om grammatikk. Målet var å gjøre grammatikken ufarlig, men på en seriøs måte.

– På den måten skjedde grammatikkundervisningen i en velkjent kontekst for mange elevene. De kjenner brukergrensesnittet og spillmetaforene, sier Bjarnø.

– I dag er dataspill lite brukt i undervisningen, men slike spill kan være et nyttig verktøy i undervisningen, hvis man bruker det bevisst, sier hun.

Dataspillet førte elevene sammen om grammatikken, og på den måten bidro dataspillet til å styrke klassefellesskapet hvor både elever og lærer ble klar over hvor verdifullt det er å gå i en klasse hvor det snakkes flere språk.

Dataspill var også en fordel for ressurssvake elever, fremhever Bjarnø, som mener at disse elevene gjennom spill fikk vist frem kunnskapene sine.

Skrev fagtekster

Grammatikkdataspill var bare en del av undervisningen. Elevene måtte også engasjere venner og familie for å finne ut mer om sitt eget morsmål.

Elevene leverte til slutt inn fagtekster om sine egne morsmål, inkludert norsk.
Til slutt ble hvert språk presentert i klassen av elevgrupper.

– Tekstene er seriøse bidrag. Det er tydelig at de er skrevet med engasjement og iver, sier Nergård.

Her er det tekster med grammatiske beskrivelser, sammenlikninger mellom morsmålet og norsk, elevene skriver om språk og identitet, om nasjonale symboler, historie, politikk og om hvor de aktuelle språkene er utbredt i verden.

Stort potensial

Mette Nergård, Høgskolen i Oslo.
Mette Nergård, Høgskolen i Oslo.

– Konklusjonen er at det finnes et stort potensial i elevenes språkkompetanse.

I dag er det få lærere som er opptatt av elevenes morsmål og kulturelle bakgrunn i undervisningen, ifølge en forskningsrapport fra Høgskolen i Hedmark.

– Dette er en ressurs som må tas i bruk, sier Nergård.

– Rundt på skolene sitter det eksperter på en rekke språk, nemlig elevene, men deres kompetanse blir i liten grad brukt i undervisningen.

Stimulerer læringsgleden

Når det flerspråklige potensialet utnyttes bevisst og systematisk, vil det ha effekt på læringsmiljøet i klassen. Det stimulerer læringsgleden.

Elevene lærer av hverandre, både om språk og grammatikk, men også om verden, ifølge studien til Bjarnø og Nergård.

Forskerne påpeker at det er mange innfallsvinkler til å lære seg språk. Gjennom å sammenlikne morsmålet med norsk og andre språk, ser elevene likheter og forskjeller, noe som styrker læringen.

Mindre kontroll

Det er helt avgjørende at lærerne tør å slippe litt på kontrollen på undervisningen, mener forskerne.

Lærerne må akseptere at elevene vet noe de selv ikke vet. Lærerne må vise frem elevenes språkkunnskaper.

– Samtidig krever dette et systematisk grep om undervisningen fra lærerens side, og at hun har noen basiskunnskaper i grammatikk, sier førstelektorene.

Men alle lærere vil være i stand til gjennomføre et liknende prosjekt som det de har gjort ved skolen i Groruddalen.

Aldri utlært

– Lærerne må ha en vedvarende interesse for å lære noe nytt, sier Nergård og understreker at kunnskap om språk er noe man lærer hele livet. Ingen blir noen gang utlært i språk.

– I dag er det er en holdning blant mange norske lærere at de skal være «fargeblinde», det skal ikke bety noe hvor elevene kommer fra. Det er godt ment, men det er fullstendig feil. Da blir elevenes bakgrunn usynlig, og ikke en ressurs, sier Nergård.

Lite som skal til

Lærerne må legge til rette for at flerspråklighet er en ressurs både for hver enkelt elev og for klassen som helhet, påpeker forskerne.

– Det skal så lite til for å utnytte denne ressursen. Vi brukte dataspill og grammatikk som inngang til skriving av fagtekst. Andre kan komme langt med å bruke interaktive kart og Google maps, sier Bjarnø.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer