- I undersøkelsen vår finner vi at elevene ofte ser ut til å hoppe over figurer når de leser i matematikkboka si. Det ser ut som de tror at det viktigste finnes i brødteksten.

- De vil vite hva oppgaven går ut på, hva de skal regne, og de er raske med å tilkalle assistanse dersom de ikke skjønner hva de skal gjøre. Figurer blir nok ofte betraktet som vanskelige.

Dette er noen av konklusjonene høgskolelektor Lisbet Karlsen og førsteamanuensis Eva Maagerø ved Høgskolen i Vestfold trekker etter en undersøkelse av hvordan elever i 2., 5. og 8. klasse leser matematikkbøker.

Undersøkelsen er en del av det treårige prosjektet Lesing som grunnleggende ferdighet i fagene ved Høgskolen i Vestfold. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd.

Matematiske tekster spiller på mange strenger

Matematiske tekster er nok mer multimodale - altså sammensatte - enn mange andre fagtekster, mener forskerne.

- Tekstene inneholder elementer som tall, matematiske symboler, bokstaver, figurer, tabeller, illustrasjoner, fotografier og farger i tillegg til verbalspråk.

Å gå inn i matematikkfaget vil si å gå inn i denne kompleksiteten der mange ulike ressurser skaper mening sammen. Læreboka i matematikk er med andre ord mer kompleks enn mange andre tekster eleven leser, sier Maagerø og Karlsen.

- I denne undersøkelsen har vi blant annet interessert oss spesielt for figurene elevene møter i de matematiske tekstene.

- Figurer er i seg selv kompakte meningsenheter som kan bestå av visuelle former, tall, bokstaver, matematiske symboler, fargekoder og så videre. De må på en måte ”pakkes ut” av leseren for at de skal gi mening.

Lesing omfatter mye

Det betyr at eleven i leseprosessen nettopp må mestre en slik utpakking av figurer slik at hun kan forstå de ulike meningsskapende ressursene som den består av, mener forskerne.

- Hun må dessuten være i stand til å sette meningsenhetene sammen igjen til en helhet og dermed få overblikk og se den helhetlige meningen.

- Eleven må derfor kunne lese abstraksjoner, kjenne de matematiske konvensjonene, se samspillet med andre meningsbærende ressurser på oppslaget eller skjermen og kunne se figuren i sammenheng med det overordnete temaet i kapitlet.

- Det er også viktig at eleven utvikler strategier for å finne gode lesestier i den multimodale teksten.

Dette en viktig del av grunnleggende lesing i matematikk slik det beskrives i læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006, mener forskerne.

Figurer har en funksjon

Eleven må også forstå funksjonen figuren har i teksten, understreker forskerne.

- Figuren har ulike oppgaver i en matematisk tekst. Den kan forklare hva en oppgave går ut på, være nødvendig for å kunne løse en eller flere oppgaver, eller den kan tjene som forklaring av et begrep.

- Hvis eleven mangler denne grunnleggende lesekompetansen i matematikk, fører det til at lesingen av matematiske tekster blir mangelfull. Man hopper over det som ikke umiddelbart framstår som nyttig for å løse oppgaven.

Da er det ikke bare figurer elevene ofte hopper over, men også tabeller, eksempler, illustrasjoner og overskrifter. Dermed er det lett å kjøre seg fast, man forstår ikke oppgaven, og man må søke hjelp hos andre.

Elevene trenger en lesestrategi

- Vi er i undersøkelsen vår opptatt av lærebøker, altså pedagogiske tekster. Der er det viktig at de ulike elementene nettopp samarbeider for å gi best mulig informasjon.

Lærebøkene er sammen med læreren sannsynligvis elevens viktigste kilde til kunnskap, og de styrer veldig mye av undervisningen. Derfor er det viktig at elevene har den kompetansen som skal til for å forstå det de leser, mener Karlsen og Maagerø.

- Vi ser at elevene mange ganger mangler en lesestrategi, og at det kanskje legges for lite vekt på førlesingsfasen, som faktisk er veldig viktig.

- Vi har i klasserom vi har besøkt, observert strategier som virker fruktbare. Blant annet ser vi at forståelsen av figurer ser ut til å øke når læreren tar seg tid til nettopp å pakke ut figuren sammen med elevene, og sammenholde figuren med det som presenteres i brødteksten, avslutter forskerne.