Da Jonas Gahr Støre foreslo å gå inn for kontantstøtte for ettåringer på et møte i partiets kvinnenettverk, mente kvinnene at han burde kalle det noe annet. Støre foreslo derfor ventelønn. (Foto: NTB Scanpix)
Da Jonas Gahr Støre foreslo å gå inn for kontantstøtte for ettåringer på et møte i partiets kvinnenettverk, mente kvinnene at han burde kalle det noe annet. Støre foreslo derfor ventelønn. (Foto: NTB Scanpix)

Endret kontantstøtten til "ventelønn"

Jonas Gahr Støre døpte kontantstøtten om til ventelønn for å få den gjennom i partiets kvinnenettverk. Forsker kaller dette ordsminke.

Published

Når vi skal sette navn på noe, gjør vi det ofte for å formidle et spesielt budskap. Som for eksempel Jonas Gahr Støre, da han valgte å bruke ordet ventelønn istedenfor kontantstøtte fordi kvinnenettverket i partiet i utgangspunktet ikke ville gjeninnføre kontantstøtten.

– Kontantstøtte gir tydeligvis ikke de rette assosiasjonene, sier Gisle Andersen ved NHH.

– Kvinnene ville gjerne ha ordningen, men de ville kalle den for noe annet.

Andersen er professor ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH, og forsker blant annet på hvordan nye ord blir dannet.

Han forteller at ord som ventelønn ikke er nøytrale, og at personen som sier det egentlig ønsker å vri budskapet i en viss retning. Forskeren kaller dette for «leksikal hvitvasking». Leksikal er når ordet har flere betydninger og hvitvasking skjer når noen prøver å få et ord til å fremstå som noe annet. 

Gisle Andersen. (Foto: NHH)
Gisle Andersen. (Foto: NHH)

–  Det blir en form for ordsminke, sier Andersen.

Overvåker nyord

For å studere nyord mer systematisk, søker Andersen gjennom nye norske avisartikler. Til det bruker han Norsk aviskorpus, et nytt verktøy som overvåker nyorddanning på norsk. Verktøyet er utviklet i samarbeid med Uni Research, som er Universitetet i Bergens forskningsselskap. 

– Vi tråler nettet for nyorddanning. Det er interessant å se hvor raskt denne prosessen går, mener Andersen.

Han bruker databasen i forskningen sin, som blant annet går ut på å studere nyord i økonomiske og administrative fag.

– Mange av nyordene er ord eller uttrykk som blir tatt i bruk. Når et nytt fenomen oppstår, for eksempel en ny type låneinstrument eller en ny type verdipapirer, vil det typisk komme et norsk nyord. Det er velkjent i og for seg, men det er ikke så mange som har sett på orddanning i politikken. Det er det jeg har begynt å kikke på, sier han.

Fra reservasjonsrett til samvittighetsfrihet

Stortingspartiene er velkjente leksikalske hvitvaskere, mener Andersen og trekker igjen frem Arbeiderpartiet som eksempel.

I tillegg til Støres ventelønn er KrF og debatten rundt reservasjonsrett et annet eksempel. KrF valgte å bruke «samvittighetsfrihet» istedenfor «reservasjonsrett», for å påvirke og vri budskapet i sin retning.

– KrF hadde behov for å få støtte til sitt syn i reservasjonsrettsaken, og valgte å bruke et synonym, sier Andersen.

– Men samvittighetsfrihet er et av begrepene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og betyr egentlig adskillig mer, påpeker han.

Skittkasting med monstermast

Som motpost til leksikalsk hvitvasking, finner vi leksikalsk skittkasting. Da brukes et ord som er bevisst negativ for å fremheve det negative.

– Et godt eksempel er monstermaster. Betegnelsen oppsto i 2007 i forbindelse med mastene som skulle bygges til Hardanger. Strengt tatt er det ikke noe nytt med disse mastene. De er helt ordinære høyspentledninger som vi har mange av på Vestlandet fra før, sier Andersen.

– Ved å velge ordet monstermaster, signaliserer man tydelig en negativ holdning til fenomenet. Det er et godt eksempel på at språket brukes politisk som et redskap.

Bærekraftig bærekraft

Det er også vanlig at eksisterende ord eller uttrykk får ny betydning. Da handler det gjerne om metaforbruk. Den forrige regjeringens månelanding på Mongstad er et eksempel på nettopp det.

– Månelandingen var veldig positivt da den oppsto, men har fått en negativ betydning etterhvert som månelandingen feilet. Så betydninger er ikke nødvendigvis konstante, men kan forandre seg med bruken av et ord, forteller Andersen

Ord kan også gå av og på moten, og med det endre sin slagkraft.

– Robust er et ord med positive konnotasjoner som brukes veldig mye for tiden. Erna Solberg er et eksempel på en ivrig bruker. Bærekraftig er derimot litt på hell, for det har vært så mye snakk om det siden tidlig på 90-tallet. Bærekraft har kanskje mistet litt av sin bærekraft.

Fritt valg

Det nye systemet som forskerne har utviklet, sorterer nyordene maskinelt. På den måten kan Andersen se trender i nyorddanningen, og også finne vanlige sammensetninger.

– Politikere, næringsliv og andre bruker en rekke kjente sammensetninger for å dreie et budskap, sier Andersen.  

Han mener det særlig har kommet mange sammenhenger som begynner med «fritt» og slutter på «valg».  Som for eksempel fritt sykehusvalg, skolevalg og kanalvalg.

–  Det er en produktiv ordsammensetning, så det er tydelig at frihetstanken er viktig for mange, mener Andersen.

Ord som begynner på «snik» er også velkjente. Snikislamisering, som Jensen advarte mot i sin tale til FrPs landsstyre, er et velkjent eksempel.

– Snik er blitt et ekstremt vanlig forledd i ordsammensetninger. Det finnes mange ord der «snik» brukes for å betegne noe som innføres i det skjulte, som snikgebyr, snikfotografering og snikinnføre. I utgangspunktet kommer det kanskje fra ordet snikskytter, som har klare negative betydninger.