Morsmålet styrer språklæringen

Sitter nordmannen i sofaen når han ser på tv, eller sitter han på sofaen? Og etterpå: Rusler han inn og legger seg i senga – eller på senga?

Published
(Illustrasjonsfoto: Marianne Nordahl)
(Illustrasjonsfoto: Marianne Nordahl)

Fakta

Semesterstipend gis til studieopphold ved et norsk lærested for studenter som studerer norsk ved et europeisk lærested.

www.siu.no/semesterstipend

Askeladden er et NFR-finansiert prosjekt hvor man studerer hvordan morsmålet påvirker tilegnelsen av norsk som andrespråk. Det jobbes med flere av språkgruppene som det finnes data fra, blant annet vietnamesisk, somalisk, engelsk, tysk, russisk, nederlandsk, spansk og bosnisk-kroatisk-serbisk.

www.uib.no/fg/askeladden

Preposisjoner er noe av det vanskeligste i det norske språket, selv for etniske nordmenn. Enda verre er det naturligvis for alle som skal lære norsk som andrespråk. Hva er det de strever mest med?

Et første svar er: Det kommer an på den enkeltes morsmål.

I forskningsprosjektet Askeladden er hovedmålet å utvikle ny teoretisk forståelse av hvordan morsmålet, deriblant polsk, påvirker tilegnelsen av norsk som andrespråk.

– Polsk er det innvandrerspråket som vokser raskest i dagens Norge. En polakk vil ha andre utfordringer med norsklæring enn en somalier, blant annet fordi morsmålene deres er ulike. Slike innsikter vil være viktige i norskopplæring for innvandrere, mener Kari Tenfjord.

Hun er professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun leder også Askeladden, som har flere doktorgrads- og masterstudenter av ulike nasjonaliteter knyttet til seg.

I Askeladden møtes morsmålskompetanse i norsk og polsk rundt tekstkorpuset ASK, utviklet ved UiB. ASK inneholder blant annet tekster skrevet på norsk av polakker som er i ferd med å lære språket.

– En polakk vil ha andre typer utfordringer med norsklæring enn en somalier, blant annet fordi morsmålene deres er ulike, sier professor Kari Tenfjord. (Foto: Universitetet i Bergen)
– En polakk vil ha andre typer utfordringer med norsklæring enn en somalier, blant annet fordi morsmålene deres er ulike, sier professor Kari Tenfjord. (Foto: Universitetet i Bergen)

– Læringen går begge veier. Norske og polske forskere har gjensidig utbytte av hverandres kompetanse, sier Tenfjord.

Ny språklig bevisstgjøring

Det er populært å studere norsk i Polen. Årlig tar man opp 24 studenter til norskstudiet ved Adam Mickiewicza-universitetet i Poznan. For hver søker som får plass, får 23 søkere avslag. Dette gjør norskstudier ved dette universitetet til Polens vanskeligste studium å komme inn på.

Flere av de polske studentene er tilknyttet Askeladden, takket være den norske stipendordningen Semesterstipend.

Oliwia Szymanska leverte i 2010 sin doktoravhandling om hvordan polske norskinnlærere konseptualiserer rommet, nærmere bestemt hvordan de bruker – og feilbruker – preposisjonene «i» og «på».

– På polsk er dette entydig. På norsk finnes ofte flere alternativer, noe som gjør språklæringen mer komplisert. I tillegg kommer nyanseforskjeller i betydning. Å sitte i sofaen antyder noe annet enn å sitte på sofaen, noe som kan virke forvirrende, sier Szymanska.

Grzegorz Skommer, flankert av Marta Janik (t.h.) og Oliwia Szymanska.
Grzegorz Skommer, flankert av Marta Janik (t.h.) og Oliwia Szymanska.

Dynamisk bruk av preposisjoner er imidlertid det aller vanskeligste å lære, slik hun vurderer det. En nordmann drar reise til byen med bil om fredagen. Eller fredag, i bil?

– Poenget med avhandlingen min er først å kunne avdekke systematiske feil som polakker gjør når de lærer norsk, for deretter å kunne bruke disse innsiktene i undervisning.

– Min egen tenkemåte og undervisning er endret nå. Jeg prøver å bevisstgjøre elevene om årsakene til feilene de gjør, utdyper hun.

Elevene er i dette tilfellet voksne og velutdannede. Szymanska jobber nå i Warszawa med norskopplæring for medisinske spesialister headhuntet til stillinger i Norge.

Polakker roter med fortiden

Om lag 600 000 personer bosatt i Norge har enten innvandret selv (500 000) eller er født i Norge med innvandrerforeldre (100 000). Til sammen utgjør de 12,2 prosent av befolkningen. Flest innvandrere kommer fra Polen, fulgt av Sverige, Tyskland og Irak (tall fra SSB, 1. januar 2011).

Behovet for norskopplæring for polakker er altså stort.

Marta Janik skrev masteroppgave om bruk av fortidsformer blant polske norskinnlærere. På polsk finnes bare én fortidsform. Polakker sliter med å skille mellom norsk preteritum og perfektum, og overbruker førstnevnte.

Også Janik hadde Semesterstipend for å delta i Askeladden-nettverket ved UiB. Hun er fremdeles med i nettverket, og jobber nå på et doktorgradsprosjekt om samsvarbøying av adjektiv blant polske norskinnlærere.

– På polsk samsvarsbøyes alle adjektiv. I utgangspunktet er dette enklere på norsk. Likevel ser vi at polakker ofte gjør feil. Målet mitt er å finne ut hvordan polakker tilegner seg slik bøyning, og hvorfor de gjør feil, sier Janik.

Gir pedagogiske resultater

– Det kan kanskje virke sært at forskere jobber med to preposisjoner eller samsvarsbøyning, men resultatene gir også mer generell innsikt i andrespråklæring, sier Kari Tenfjord.

Askeladden-prosjektet vil også få pedagogiske resultater, påpeker hun. Medlemmer i forskergruppen holder foredrag og kurs for norsklærere, særlig innen voksenopplæring.

– V jobber nå med en polsk-norsk kontrastiv grammatikk for studenter og lærere som underviser polakker i norsk. Her vil blant annet resultatene fra Oliwia og Martas arbeid inngå som egne artikler, sier Tenfjord.

Hun framhever den tette koblingen mellom utdanning og forskning i Askeladden.

– Semesterstipend er først og fremst veldig viktig for de polske studentene, som kommer inn i et norsk fagmiljø og forskningsprosjekt. Stipendene bidrar til å utvikle forskningssamarbeidet mellom UiB og universitetet i Poznan, samtidig som det faglige nettverket utvides, sier UiB-professoren.

Norge har et godt omdømme

Men hvorfor denne enorme interessen for norsk språk i Polen?

Grzegorz Skommer, professor i norsk språk ved universitetet i Poznan, er gjesteforsker i Askeladden. Han er veileder for Janik, som han også var for Szymanska. Skommer, som har oversatt flere norske bøker til polsk, viser til at Norge har et godt omdømme.

– Det kommer sjelden dårlige nyheter fra Norge. Polen er på mange måter et kaotisk land, så mange av oss lengter etter mer ro, noe Norge representerer. Lønningene er selvfølgelig også mye høyere i Norge, påpeker han.

Økt arbeidsutvandring fra Polen til Norge kan også være en forklaring på hvorfor så mange polakker ønsker å studere norsk.

– Dessuten er norsk metalmusikk velkjent i Polen, skyter Janik inn.