Forskning publiseres på engelsk og den diskuteres på engelsk. Et opphold i utlandet kan gjøre norske forskere bedre rustet til å møte et internasjonalt forskningsmiljø.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Utenlands
I skoleåret 2007-08 sendte Høgskolen i Oslo 34 ansatte ut på Eramus studieopphold (ansattmobilitet). Dette er over dobbelt så mange som neste utdanningsinstitusjon på lista. Spania og England er de mest populære destinasjonene.
I tillegg reiste 31 faglige ansatte på undervisningsopphold (lærermobilitet).
Styringsgruppen for Interkult innvilget støtte til 42 prosjekter for 2009, med en samlet bevilgning på 4,3 millioner kroner. Interkults overordnete mål er å videreutvikle et sterkt flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø ved HiO, i tråd med strategiplanen. Et annet mål er å kvalifisere alle studenter til yrkesutøvelse i det flerkulturelle samfunnet, nasjonalt og internasjonalt.
Høgskolelektor Vibeke Bjarnø ved Høgskolen i Oslo (HiO) regner seg som dyktig i IKT og læring, men svakere i språk. Utenlandsopphold har gitt henne større språklig trygghet.
– Jeg har riktignok stort ordforråd i engelsk, men har slitt med uttale, grammatikk og setningsoppbygning. Samtidig er jeg i en stilling hvor jeg foreleser for våre internasjonale studenter, så jeg trengte å bli tryggere i engelsk. Og det har jeg blitt.
Bjarnø har vært på språkkurs i Sunderland og York, samt undervist i Polen og Kina i løpet av de siste årene.
Førstelektor Vibeke Bjarnø har høyere språklig selvtillit etter studieopphold i England og Polen. Clara Escobar Jurado (t.h.) studerer informatikk ved Universitetet i Granada. Molnár András studerer informasjonsvitenskap ved Nyme Savaria College i Ungarn. (Foto: Truls Brekke)
Faglig merverdi
– Vi trente mye på retoriske standardfraser, slikt som man trenger i diskusjoner. Det var vekt på praktisk læring og dessuten knyttet jeg språkkursene til konkret arbeid jeg likevel skulle jobbe med, engelskspråklige artikler og presentasjoner.
– Den faglige merverdien ligger ikke minst i å snakke engelsk døgnet rundt og være i et engelskspråklig miljø. I sum høres det klart bedre ut når jeg snakker engelsk nå, sier Bjarnøy.
Før måtte Bjarnøy skrive alt i full tekst når hun skulle ha undervisning for internasjonale studenter. Det trenger hun ikke nå mer.
– Jeg har fått mer språklig selvtillit og er heller ikke så redd for å drite meg ut.
Praksis med Erasmus
– Interessen for å reise ut er stor og vi har en venteliste på tjue ansatte. Erasmus er kanskje den beste muligheten som fins for å få finansiert slike opphold, selv om mange nok skulle sett at finansieringen var enda rausere, ifølge Morten Kielland, internasjonal koordinator ved HiO.
– Erasmus har gitt oss muligheten til praksisopphold i en europeisk bedrift eller institusjon. Vi sender ikke bare faglige ansatte ut, men også mange administrativt ansatte. Hvordan gjøres opptak i andre land? Hvordan jobber andre institusjoner med internasjonalisering? Slikt er viktig og spennende å lære mer om.
HiO jobber med å koble student- og ansattmobilitet bedre sammen. Ideen er å bruke ansatte til å motivere flere studenter til å ta Eramus-opphold, forteller Kielland og viser til at antallet HiO-studenter på Erasmus-stipend har falt de siste årene.
– Vi har satt i gang et eget Europa-prosjekt hvor vi blant annet har sjekket hva som hindrer studentmobilitet. Vi fant at mange fagplaner faktisk sperrer. Det er ikke frigjort nok tid til utenlandsopphold, motsatt av intensjonene i Kvalitetsreformen. Så vi kommer til å gjennomgå fagplanene nå.
Flerkulturell kompetanse opp
Det er langt fra tilfeldig at nettopp HiO troner øverst på institusjonsstatistikken over ansatte på utenlandsopphold, ifølge rektor Sissel Østberg.
– Det er snarere resultatet av en bevisst strategi over flere år. I strategiplanen for 2008-2011 er flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø løftet som ett av to hovedsatsingsområder, sier hun.
– Vi jobber bevisst med å bygge flerkulturell og internasjonal kompetanse i alle våre profesjoner. Dette er begrunnet i dagens faktiske situasjon: Norge og særlig Oslo blir stadig mer flerkulturell. Vi ser en klar sammenheng mellom internasjonalisering og det å bygge flerkulturell kompetanse.
– De som reiser ut, gjør seg erfaringer som i neste runde kan overføres til undervisningen her hjemme, utdyper Østberg.
