«En kelly er en kelly, men hva pokker er et drivrør?» (Norsk termbank)

Da amerikanerne fant olje i Norge på 1960-tallet, strømmet det på med amerikansk personell og amerikanske sjefer til Nordsjøen. De utenlandske fagfolkene tok med seg engelsk som sitt naturlige arbeidsspråk.

Språkfolk, politikere og fagforbund ble etter hvert bekymret over at norske oljearbeidere gikk rundt og sa ord som kelly, rathole og blow-out. Dette ble ikke bare en utfordring for oljebransjen, men snart også et viktig arbeidsfelt for norske språkforskere.

Det er takket være innsatsen til språkforskere fra Universitetet i Bergen (UiB) at oljearbeidere i dag bruker norske uttrykk på jobb. Da oljeindustrien vokste seg sterk utover på 1980-tallet, fikk en gruppe forskere nemlig i oppdrag å lage et eget norsk oljespråk.

– Vi tok for oss alle ord og utrykk som ble brukt til daglig. Navnet på alt fra den minste skrue og mutter til blow-out skulle oversettes til norsk, sier professor Johan Myking.

Farlig språk

Ifølge Myking kom den første store oljespråkdebatten etter Bravo-utblåsningen i 1977.

– Det oppsto en stor diskusjon i media om hva blow-out skulle hete. Debatten endte med termen ukontrollert utblåsning, som brukes den dag i dag, forteller han.

Språkproblemet i Nordsjøen ble likevel ikke løst av ett nytt ord. I begynnelsen foregikk alt på engelsk og bekymringen for engelsk språkdominans økte i takt med oljeeventyrets utvikling.

• Les mer: Finanskrisen gir språkrot

Engelsk ble ikke bare oppfattet som en trussel mot det norske språkets stilling. Det ble også ansett som en sikkerhetsrisiko.

– Forskning viser at når kriser oppstår, så tyr man automatisk til sitt eget morsmål. Dersom man ikke har tilstrekkelig terminologi og fagspråk til å håndtere kriser er det klart snakk om en sikkerhetsrisiko, sier professor Øivin Andersen, som deltok i pionerarbeidet.

Pionerarbeid

I 1983 bestemte regjeringen og Statoil at arbeidsspråket på norsk sokkel skulle være norsk.

Året etter fikk Myking og UiB-forskerne jobben med å lage en norsk oljeterminologi i forbindelse med det nye Statoilprosjektet Gullfaks A.

Forskerne oversatte, systematiserte og strukturerte tusenvis av termer under prosjektet som fikk navnet Terminol.

De produserte ordlister, håndbøker og startet arbeidet med den såkalte Gullfila – databasen Norsk Termbank (NOT) – som inneholder 10 000 ord.

Norsk språksuksess

Det omfattende terminologiarbeidet bidro til at oljearbeiderne begynte å bruke norske ord og uttrykk på jobb.

De opplevde at kjente ord som utblåsingssikring, stigerør og fakkel fungerte like godt som de engelske ordene preventer, riser og flare. I dag finnes det ordlister, håndbøker og skilt både på norsk og engelsk.

– Poenget var ikke å kvitte seg med engelsken, men å få norsk til å fungere like godt, forklarer Myking.

Da Leif Henriksen ga ut romanen Fjorten dager i Nordsjøen (2008) brukte han nesten bare norske uttrykk.

– Mens litteraturanmelderne mente at språket var for lite eksotisk, hevdet Henriksen at han gjenga språket slik som det faktisk ble brukt ute i Nordsjøen, sier Myking.

I det hele tatt bruker norske medier stort sett norske termer når de skriver om oljebransjen, ifølge Myking.

– Da VG skrev om Piper Alpha-katastrofen i 1988 og Deepwater Horizon i 2010, brukte de norske uttrykk som utblåsning heller enn engelske uttrykk, forteller han.

I rett tid

At det norske oljespråket ble en realitet, handlet ifølge språkforskerne om å ta i bruk rett term i rett tid.

– Dersom man er ute med en gang og finner norske avløserord, så har man en sjanse for å lykkes. Dersom det går for lang tid og engelsken fester seg er det for sent, sier Andersen.

– Samtidig er det ironisk at det mest typiske ordet i Norges nasjonalnæring er offshore, sier Myking.

Men det er kanskje ikke så rart at offshore overlevde det språklige fornorskningsprosjektet når alternativene var «havindustri» og «utaskjærs». Og det hjalp nok ikke akkurat på at NRKs såpeopera med Mia Gundersen og Kristoffer Joner ble kalt Offshore.