Professor Ingrid Simonnæs og førsteamanuensis Marita Kristiansen, begge ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, NHH, hevder at norsk terminologi vil styrke konkurranseevnen og lønnsomheten i norsk næringsliv.

Fiskeri, havbruk og regnskap

“Kan terminologi på norsk bidra til økonomisk lønnsomhet?”. Dette er tittelen på sampublikasjonen SYNAPS som instituttet nylig har gitt ut. Den er utgitt i etterkant av en konferanse som NHH, Aksis og Språkrådet arrangerte.

Svaret er ganske enkelt: Bruker aktører i næringslivet norsk fagspråk øker troverdigheten, kundene skjønner hva som blir sagt og sjansen for å tjene mer penger øker.

Bruk av norsk terminologi er en utfordring innen flere felt, mener Simonnæs, som er ansvarlig redaktør for SYNAPS. Publikasjonen ser spesielt på språkbruk innen fagområdene fiskeri, havbruk og regnskapsførsel.

Så ikke problemene

- Mange fagfolk vi var i kontakt med før konferansen, innen fiskeri, havbruk og regnskapsførsel, så ikke helt problemene. Det er nærliggende å anta at når det oppstår kommunikasjonsproblemer i næringslivet øker sjansen for å tape økonomisk på dette, sier Kristiansen, som forsker på fagterminologi.

De to forskerne ønsker å skape økt bevissthet om betydningen av å ha, styrke og bruke norsk terminologi og fagspråk generelt. Uten et fungerende fagspråk står et språk i fare for å utarmes og bukke under, mener de to språkforskerne.

- Et velfungerende fagspråk er en forutsetning for språklig utvikling, styrket konkurranseevne og økonomisk bærekraft.

Vanlig med sammensurium

- Norsk terminologi kan stå overfor domenetap, der engelsk blir bruksspråk innenfor ulike fagområder, hvis ikke bevisstheten på dette feltet øker.

Det mener Gisle Andersen ved Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi (Aksis), UiB. I ett av hans eksempler fra næringslivet er det en IT-bedrift som blander norsk og engelsk språk:

“Innovative Løsninger - Routing og Switcing: For siste nytt innenfor våre løsninger og teknologier, benytt vår gratis “Sales Update Training” regelmessig! Mer info via denne linken. For å registrere deg som deltaker på denne eventen/seminaret, send en mail til.”

- Det er slett ikke uvanlig med et norsk-engelsk sammensurium på internett, men mitt inntrykk fra næringslivet er at det ikke finnes en rådende uvilje mot norsk, og at bedriftsledere ikke egentlig ønsker å fremstå som “domenerøvere”, sier Andersen.

Må ha et kompetansesenter

Han mener det stort behov for bevisstgjøring om at norsk terminologi innenfor bedriftens fagfelt er både mulig og ønskelig. Bruk av norsk terminologi gir økt presisjonsnivå i kommunikasjon og gjør den mer effektiv utad.

- Dermed er det klart at terminologisk innsats også kan være verdiskapende, og kanskje også troverdighetsskapende, og derfor bør være interessant for næringslivsaktører, avslutter Andersen.

Han mener Norge snarest bør få et kompetansesenter som blant annet må samle og revitalisere de ressursene som allerede finnes i dag, og det må utvikle terminologi for nye domener.