Ordet amarscled er bare brukt én gang i historien, i et engelsk dikt fra 1325. Førsteamanuensis Merja Stenroos ved Universitetet i Stavanger har funnet ut hva det kan bety. Nå har hun korrigert Oxford English Dictionary.
Man kan trygt si at ordet booze har hatt betydelig mer suksess enn amarscled, som kun fikk sitt one minute of fame og ble glemt i samme stund som det ble skrevet, men som nå altså har fått sin etterlengtede forklaring. (Foto: Karen Anne Okstad)
Diktet «The man in the moon» fra 1325 er godt kjent blant forskere og litteraturvitere som har fordypet seg i middelalderengelsk.
Det som blant annet gjør diktet til et kuriosum, er at det engelske ordet booze – altså brennevin – for første gang i historien blir nevnt her.
Det samme er tilfelle med amarscled. Men dette ordet er aldri siden brukt.
Med sitt humoristiske innhold minner diktet fra tidlig 1300-tall om en folkesang. Det handler om mannen i månen, som er bonde. Han kommer ned til jorda og høster av noen vekster uten lov. Fogden oppdager udåden, og mannen i månen må gi fra seg klærne i pant.
Jeg-personen i diktet prøver å få mannen i månen med på å lure fogden til å drikke sprit med dem, for deretter å ta klærne fra ham når han er beruset. Men mannen i månen hører ikke, og jeg-personen roper enda en gang: «Kom ned, så skal vi få dette til. Jeg vet at du er amarscled.»
Feil i orboka
Det mystiske ordet har skapt hodebry blant språk- og litteraturforskere. Helt fram til nå.
– Oxford English Dictionary har en gal tolkning av ordet, basert på en feillesning og en gjetning av stavelsen, forklarer førsteamanuensis Merja Stenroos ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Hun har nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Notes and Queries med en sannsynlig forklaring.
Førsteamanuensis Merja Stenroos er prosjektleder for The Middle English Grammar Project (MEG) ved UiS som tar for seg engelske middelaldertekster for å forske på det engelske språket. (Foto: Karen Anne Okstad)
– Amarscled ligger veldig nært et annet ord, malscren, som betyr å forhekse eller forvirre, og som forekommer i flere tekster fra samme tid og fra samme geografiske område, og dermed også med samme dialektstil.
– Når vi vet at r og l er ustabile rent fonologisk, og at det kreves bare en ganske alminnelig konsonantendring for å få til denne nye formen, så kan vi konstatere at det sannsynligvis er det samme ordet vi snakker om.
– I tillegg er a-en en veldig vanlig forstavelse som opptrer i ord som historisk har hatt lignende betydning, som for eksempel amazed og amused, forklarer Stenroos.
Stenroos er leder for prosjektet The Middle English Grammar Project (MEG), som nå også er blitt en del av et programområde for forskning med tittelen North Sea Language History.
Forskningsgruppa som står bak prosjektet, er i full gang med å granske over tusen engelske tekster fra perioden 1100–1500. Å irettesette Oxford English Dictionary er en av deres yndlingsbeskjeftigelser.
THE MAN IN THE MOON
«The man in the moon» fra 1325 er så full av rare ord og dialektale uttrykk at det nærmest er umulig å oversette. Her er siste vers av dikted med det sjeldne ordet:
þis mon hereþ me nout þah ich to hym crye ichot þe cherl is def þe del hym todrawe þah ich yeye vpon heþ nulle nout hye þe lostlase ladde con nout o lawe Hupe forþ hubert hosede pye ichot þart amarscled into þe mawe þah me teone wiþ hym þat myn teh mye þe cherld nul nout adoun er þe day dawe
