Vi snakker her om fugler, nærmere bestemt rødvingetrosten, eller Turdus iliacus som den heter på latin. 

Hunner av rødvingetrost foretrekker hanner som synger med samme dialekt som de andre hannene i området. En hann med vestlandsdialekt har dermed små sjanser på å få draget på en hunn i Trøndelag. Og omvendt.

Minst av trostene

Rødvingetrosten er en av våre mest tallrike troster og finnes over hele landet. Fra kysten til vierregionen. Den 20 centimeter store fuglen er den minste av trostene og er lett å kjenne igjen på de rustrøde sidene og en lys stripe over øynene. Den er en typisk kveldssanger som ofte sitter i en tretopp og synger. Det skjer altså på den lokale dialekten.

Hør rødvingetrost fra Brensholmen i Troms: Denne karen ville ikke hatt noen særlig sjanse på damene i Trøndelag.

En hann med trønderdialekt bruker ikke verdifull tid på å hevde territorium i Nordland eller på Østlandet. Ringmerking har vist at hanner med innlært sangmønster sjelden krysser dialektgrenser.

Skarpe grenser

Rødvingetrostens sang varierer fra ett sted til et annet. Innenfor ett område terper så godt som alle på samme motiv. Slike dialektområder kan være små, og som oftest er det skarpe grenser mellom områdene.

I Trondheim er det for eksempel en klar dialektforskjell mellom øst- og vestsiden av byen.

Hør rødvingetrost fra Straumsbukta i Troms: Han synger fint, og de lokale damene i Troms vil foretrekke ham fremfor trønderne.

Sangen er delt i to strofer: En innledende motivdel som oftest består av en kort serie vemodige fløytetoner, gjerne fallende på skalaen, etterfulgt av et lavmælt og umelodisk kvitter, det vi kaller trosteskvalder, som bare høres på nært hold. Det er motivdelen som varierer fra område til område.

Vanlige varianter er fallende «try-try-try-try» og «dri-dry-dru-drå».

Lærer av etablerte hanner

Det antas at sangmønsteret utvikles første gang hannene etablerer territorier.

De unge, uerfarne hannene kopierer da sangen til de eldre, territorielle hannene i området. En fugl som markerer seg med en kjent lokal sangtype, kan trolig oppfattes som en hann med høy status.

Hør rødvingetrost fra Bakkejord i Troms: Nordnorske troster har draget på nordnorske damer.

En dialekt kan være konstant gjennom årrekker, og den geografiske grensen mellom to forskjellige sangtyper er vanligvis meget markert. I grensesoner kan imidlertid noen synge begge dialekter.

Vet ikke hvorfor

Til tross for flere undersøkelser av rødvingetrostens adferd er det fortsatt ukjent hvordan slike dialekter oppstår og hvorfor hunner foretrekker hanner med samme sangtype som andre i området. Slike par har uansett bedre hekkesuksess enn par hvor hannen synger annerledes enn flertallet.

Dialekter er også kjent hos kjøttmeis, bokfink og gulspurv, men de er ikke så utpreget som hos rødvingetrost.