– Språket endrer seg hele tiden, men det som skjer i Tromsø nå er overraskende fordi det skjer så fort, sier Marit Westergaard, professor i språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

For mens voksne i Tromsø skiller mellom tre kjønn på substantiv og sier et hus, en bil og ei bok, så har ungene kuttet ut hunkjønnsformen av ubestemt artikkel. Nå sier de en bok.

Kjønn er vanskelig

Westergaard jobber med hvordan vi lærer språk. Et av forskningsprosjektene hun arbeider med, handler om hvordan tospråklige barn lærer norsk.

– For mange som skal lære norsk er det utfordrende at norske substantiver har tre kjønn, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. At det i tillegg ikke finnes faste regler for hvilke ord som får hvilket kjønn, gjør norsk ekstra utfordrende både for barn som lærer norsk som morsmål og for voksne som skal lære det som fremmedspråk, sier Westergaard. 

Fra tre til to kjønn

Svensk, dansk og flere andre germanske språk har blitt forenklet og språkets kjønn - genus - har utviklet seg fra et tregenussystem til et togenusystem med kun felleskjønn og intetkjønn.

Bokmål ligger tett opp til dansk, og det er mulig å bruke bare to kjønn når man skriver bokmål.

– Men de aller fleste norske dialektene og nynorsk har beholdt tregenussystemet, sier Westergaard. Unntak er Bergensdialekten, der hunkjønnet forsvant allerede i Hansatiden og dialekter i Nord-Troms, hvor det har vært betydelig språkkontakt med samisk og kvensk. For noen år siden ble det også påvist en lignende språkutvikling i Oslo.

Halvparten av tenåringene bruker to kjønn

At genussystemet endrer seg i Tromsø-dialekten, kom som et overraskende funn i en studie av norskrussiske barn.

– Barna så ut til å ha spesielle problemer med hunkjønnsformer, men da vi begynte å analysere svarene til en norsk kontrollgruppe, så vi at barn mellom 4 og 13 år nesten utelukkende brukte to kjønn, felleskjønn og intetkjønn, sier Westergaard.

Nå har forskerne funnet det samme blant rundt halvparten av tenåringer, mens alle Tromsøværinger over 30 år har et intakt tregenussystem. 

En bok – boka

Et annet interessant dialektfunn var at selv om ungene mer eller mindre har sluttet å bruke hunkjønnsformen ei, så bruker de fortsatt a-endelsen i bestemt form, en bok-boka, en jente-jenta.

– Dette ser ikke ut til å være noe problem. Ungene lærer bestemthetsformene allerede i 2-årsalderen og sier bilen, boka, huset. De ubestemte formene faller ofte ikke på plass før i 6-7-årsalderen, sier Westergaard.

Hvorfor hunkjønn?

Hvorfor det er hunkjønnsformen som endrer seg, tror Westergaard skyldes to ting.

For det første er det mange likheter mellom hankjønn- og hunkjønnsformer. Dette gjelder for eksempel i demonstrativer, der både hankjønns- og hunkjønnsformen er den, mens intetkjønn er det.

– Vi sier den bilen, den boka, men det huset. Det samme finner vi ved adjektiver, hvor vi sier en fin bil og ei fin bok, mens intetkjønnsformen skiller seg ut med et fint hus. Dette betyr at det er vanskeligere å skille mellom hunkjønns- og hankjønnsordene i læringsprosessen, sier Westergaard.

Et annet poeng kan være at det er langt flere hankjønnsord i norsk enn det er hunkjønnsord. Barn hører mer enn dobbelt så mange hankjønnsord enn hunkjønnsord. 

Ei er ukult

Hvorfor endringen har skjedd så fort, kan ikke forskerne si sikkert.

– Tromsø har doblet sitt innbyggertall på drøyt 30 år, og mange av tilflytterne har hatt østnorsk talemål, sier Westergaard. Og i Oslo har togenussystemet allerede blitt påvist.

At en tenåring i forskningsprosjektet omtalte formen ”ei” som ukult, tror språkprofessoren også er viktig.

– Om ungdommer mener noe er gammeldags eller ukult, kan språkendringer skje fort, sier Westergaard.