Forskere hevder nå å ha kommet frem til de første ordene norske barn bruker.

– Barnas første ord er knyttet til sosial samhandling og lek, forklarer førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– De aller første ordene har egentlig ikke noen konkret betydning, men de er ord som vi sier mens vi gjør noe. De neste 40 ordene som barna sier, er i hovedsak substantiv som for eksempel ball og bil, sier Garmann, som forsker på barnespråk.

Hun forteller at når barna blir rundt ett år kan de knytte lyd til betydning, og ettåringer har derfor lettere for å lære seg ord med betydning.

Har laget en topp ti-liste

I en stor språkundersøkelse har Garmann sammen forskere fra Universitetet i Oslo vært med på å kartlegge norske barns femti første ord.

De har samlet inn mer enn 4000 svar fra foreldre til barn i alderen åtte til 36 måneder på et ordforrådsskjema på nettet, og satt sammen en liste over norske barns første ord.

Topp ti-lista er som følger:

1. Mamma
2. Hei
3. Brr
4. Nam-nam
5. Pappa
6. Nei
7. Ha det
8. Takk
9. Bæ
10. Voff voff

Ligner på barns bablemønstre

– Mange av disse ordene har ganske vag betydning, men er ord som vi bruker når vi utfører visse handlinger. For eksempel sier vi «brr» når vi leker med bil. På samme måte sier vi «takk» og «vær så god» når vi har «gi og ta-lek» med barn, sier Garmann.

Noen av de første ordene ligner på barns bablemønstre, som for eksempel «mamma» og «pappa».

– Det at foreldrene tillegger barnas babling betydning, hjelper barna til å forstå at dette kan være ord, mener språkforskeren.

• Les også: Hvordan babyer lærer to språk samtidig

Danske barn bruker ikke ordene «mamma» og «pappa», men «mor» og «far».

– De lærer derfor disse ordene senere enn norske barn. På den annen side lærer danske barn barneordet for «mat» tidlig, for det er «mamam», sier hun.

Stor variasjon

Norske barn på åtte måneder kan si mellom null og ni ord av de ordene som finnes på skjemaet Ord og gester (369 ord). Barn på 20 måneder kan si mellom 10 og 326 av ordene i skjemaet.

– Det er altså enormt stor variasjon mellom norske barn på 20 måneder, sier Gram Garmann.

I denne undersøkelsen fant forskerne også ut at noen norske barn bruker ordmønstre når de lærer seg å snakke.

Barn er forskjellige, og kan like noen lyder bedre enn andre. Mange norske barn ser ut til å si halvparten enstavelsesord, som bil, og halvparten tostavelsesord, som mamma.

Noen liker godt leppelyder, og sier mange ord med b, p, og m. Andre liker lyder som man lager med tungeryggen, og sier mange ord med k og g.

– Det er et interessant funn, for det betyr at når barn sier sine første ord, så velger de kanskje ikke ut ord for ting som de er opptatt av, men det kan være at de heller velger ut ord som har lyder de klarer å uttale, påpeker hun.

Referanse:

Garmann m.fl.: Norwegian children's first words (under arbeid).