Eli-Marie Danbolt Drange ved Universitetet i Bergen har gjort cirka 10 timer opptak av ungdommer mellom 13 til 18 år i Oslo, og samme aldersgruppe i den chilenske hovedstaden Santiago.

Målet har vært å kartlegge hvordan ungdommer i de to hovedstedene bruker engelske ord i sin dagligtale.

Ungdommene har vært utstyrt med hver sin Minidisc-spiller og har derfor ikke hatt noen hengende over seg når de har snakket.

– Noe av det som kom frem på tapene måtte vi rett og slett ta bort. Det berørte helt intime ting, forklarer Danbolt Drange, og mener dette illustrerer at ungdommene glemte bort at samtalene ble tapet.

Få engelske ord

Alt materiale er nøye lyttet til og systematisert. Blant annet er det totale antallet ord i samtalene registrert. Og blant de mest interessante funnene til Drange, er at engelske ord slett ikke florerer i dagligtalen til ungdommene, heller tvert i mot.

– Av 100 000 ord som ble sagt på opptak av norske ungdommene, var kun én prosent av ordene engelske, sier Danbolt Drange.

Ordet som gikk mest igjen var “kult,” deretter “teit” (av det engelske ordet tight) og ordet kjip (cheap), forklarer Danbolt Drange.

Hun forteller videre at flere av de mest brukte engelske ordene på norsk har endret sin opprinnelige betydning fra moderspråket. De chilenske ungdommene brukte enda færre engelske ord.

Kallenavn

Dessuten viser hennes forskning på språket i de to hovedstedene at norske ungdommer i hovedsak brukte engelske ord som adjektiv, eller beskrivende ord, mens chilenerne brukte engelske ord mest som vokativ (person som en tiltaler).

– Mitt favorittutrykk i Chile er “Gordinator.” Dette er en beskrivelse av en tykk person, men man unngår å si det rett ut, forklarer hun.

Et fellestrekk er nemlig at de engelske ordene brukes for å dempe en betydning. Blant annet brukes ordet “big” ofte på norsk.

– Man sier kanskje at en person er “big” for å slippe å si at vedkommende er tjukk. Dette høres mye verre ut, mener førstelektoren.

Avhandlingen avdekket også at det ikke var noen engelske ord som gikk igjen blant ungdommene i Norge og Chile. Det var også veldlig lite bruk av tradisjonelle låneord som substantiv, eller som navn på ting.

– Man hadde kanskje forventet at man i større grad adopterte engelske ord for å gi navn til ulike ting, sier hun.

Bakgrunn:

Eli-Marie Danbolt Drange disputerte 8. mai over doktoravhandlingen “Anglicismos en el lenguaje juvenil chileno y noruego. Un análisis comparativo” på det Humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

På norsk har hun kalt prosjektet “Språklig globalisering. En komparativ studie av bruken av fremmedspråklige slangord i spansk og norsk ungdomsspråk.”