Ilden spraker, røyklukten brer seg, og de rødoransje glørnes svake fargeskift fanger blikket. Over deg blinker stjernene på nattehimmelen, du føler på uendeligheten og kroppen faller helt til ro.

Du kjenner deg kanskje igjen. For selv om ild i bunn og grunn er en nokså destruktiv kraft, så slapper vi mennesker av foran den gnistrende vedovnen eller det blussende bålet.

Men hvorfor er det egentlig så hyggelig og avslappende av å sitte ved et bål? spør en leser.

Det har Sus Corazon et mulig svar på. Hun er adjunkt ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning ved Københavns Universitet.

• Les også: Vi fyrer som før på hytta

Bålet forandrer oppmerksomheten

Hun forsker på hvordan naturen kan inngå i behandling av for eksempel stressede og depressive mennesker i universitetets behandlingshage Nacadia på Nordsjælland.

Når du sitter ved et bål, kan det faktisk skje et naturlig skifte i tanker og oppmerksomhet.

Corazon utdyper:

– Grunnleggende sett har vi to former for oppmerksomhet: den målrettede oppmerksomheten og den oppslukte oppmerksomheten.

– Den målrettede oppmerksomheten er den som gjør at du kan arbeide med noe konsentrert, forteller hun.

Men den formen for oppmerksomhet gjør hjernen anspent og sliten.

– Det sitter noen hemmere i hjernen som sorterer vekk alt annet enn det du konsentrerer deg om. Det er utmattende for hjernen, og du kan bare gjøre det i en begrenset periode, sier Corazon.

• Les også: Slik tar du helsesjekk på vedovnen

Hjernen gir slipp

Men setter du deg foran et bål, skifter du over til den oppslukte oppmerksomheten, ifølge henne.

– Når vi mennesker er i et miljø hvor vi får skiftende, men rolige stimuli som fascinerer oss, så kommer vi i en tilstand som ikke krever målrettet oppmerksomhet.

– Du føler deg tanketom eller at tankene bare flyter av gårde som skyene på himmelen.

Denne tilstanden er ytterst behagelig for oss mennesker.

– Når du jobber konsentrert, kan du få følelsen av at hjernen setter seg fast. Når du så opplever skiftet i oppmerksomhet, gir den slipp, og det føles veldig deilig. Du får ganske enkelt en pause i hjernen, sier Corazon.

• Les også: Vedfyringens ABC

Bålet stimulerer sansene

Et bål har nemlig mange små ting som fascinerer deg og fører deg over i den oppslukte oppmerksomheten.

– Du kan se glørne blusse, du føler varmen fra bålet, du hører knitringen og kan lukte røyken. Det stimulerer sansene, forklarer hun.

Og det er ikke bare oppmerksomheten som skifter fra en tilstand til en annen.

– Det skjer også et skifte mellom kroppens to nervesystemer som til sammen utgjør det såkalte autonome nervesystemet, ifølge Corazon.

• Les også: Livet i fyringsveden

Sunt å sitte ved bålet

Når du er aktiv og klar til å reagere, er det sympatiske nervesystemet på jobb, men når du slapper av foran bålet, aktiveres det parasympatiske nervesystemet.

– Det første er det som sørger for at du er på tå hev og klar til å reagere på for eksempel en fare. Det parasympatiske er aktivt når du slapper av og gjenoppbygger.

– Det er også der kroppen og for eksempel immunforsvaret restituerer, sier Corazon.

Så det er rett og slett sunt å sitte ved bålet?

– Ja, sett fra den synsvinkelen er det, sier hun.

Corazon bruker selv bålet i praksis når hun har personer med stress i hagebehandling.

• Les også: Fyr med ren ved

Bål mot stress

– Noe av det mest krevende for depresjon- eller stressrammede er å være sammen med andre mennesker. Så i Nacadia bruker vi bålet til å ha møtene våre ved.

– Og det virker. Folk slapper bedre av foran bålet, sier hun.

Med andre ord, skulle du få lyst til å gjøre noe sunt for deg selv, kan du med fordel sette deg ved et bål og stirre inn i flammene.

Og skulle du tilhøre det fåtallet av mennesker som lider av pyrofobi – angst for ild – er det fortsatt håp.

– Prinsipielt sett kan du få samme virkning av å sette deg og se utover havet eller legge deg ned og se på et tre med blafrende blader, beroliger Corazon.

Hvis du ikke har mulighet til å tenne ditt eget bål, kan du nyte en tre timers uavbrutt bålseanse her – med tilhørende fuglesang. (Video: TheSilentWatcher).

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.